Plassering

KF-bok. begrenset

Grenada, øystat i det østlige Karibia. Består av hovedøya Grenada (310 km2), øyene Carriacou, Ronde Island og Petite Martinique samt omkring 30 småøyer i sørlige del av Grenadinene. Grenada ligger nordvest for Trinidad og Tobago, nordøst for Venezuela og sørvest for St. Vincent og Grenadinene.

Grenada kalles ofte ‘krydderøya’ på grunn av den store mengden krydder som dyrkes her; en muskatplante er vist i flagget. Grenada er verdens nest største produsent og eksportør av muskat. Landet ble invadert av en USA-ledet styrke i 1983. Hovedstad er St. George’s.

Grenada (navnet) er etter kongeriket eller byen Granada i Spania. Nasjonalsang er ‘Hail Grenada’ (‘Vær hilset Grenada’). Grenada har gitt navn til Grenadinene.

Øyene har vulkansk opprinnelse. Øya Grenada består av 5 vulkaner med den yngste, Mount St. Catherine, som høyeste punkt med 840 meter over havet. Øyene er delvis avskoget på grunn av beite og hogst. Det er flere vassdrag med vakre fosser. På hovedøya finnes den store kratersjøen Grand Etang. Den aktive undersjøiske vulkanen Kick’ em Jenny ligger nordvest for hovedøya og vest for Ronde Island.

I nord og vest er kysten bratt, i sør og øst lavere med sletter, bukter og halvøyer. Øya Carriacou om lag 30 kilometer nordvest for Grenada er lavere og størst av Grenadinene.

Klimaet er tropisk og fuktig i regntiden og svales av passaten i tørketiden. I lavlandet er årets middeltemperatur cirka 26 oC og med små årstids- og døgnvariasjoner. Grenada ligger i sørkanten av orkanbeltet; flere orkaner har gjort stor skade. Det regner mest i juni-november, minst i januar-april. I St. George’s er årsnedbøren 1520 millimeter. Det regner mer i høylandet. Carriacou er atskillig tørrere enn Grenada.

Mye av den opprinnelige regnskogen i innlandet er hogd bort opp til 840 meter over havet og er erstattet av annen skog og plantasjer. Teak og mahogni er verdifulle treslag. Carriacou har en vegetasjon preget av tørketålende arter som akasie og kaktus.

Dyrelivet har relativt få, men karakteristiske arter som monamarekatt innført av afrikanske slaver, gullhare, pungrotte, niringet beltedyr og noen få flaggermusarter. Vanlige fugler er blant annet flere kolibriarter og brunpelikan. Grenadadue finnes bare på Grenada. Til krypdyrene hører iguan og skilpadder.

De fleste bor på hovedøya Grenada. Ca. 82 prosent er etterkommere av afrikanske slaver. Grenadinere av indisk herkomst utgjør den nest største etniske gruppen. Noen få nedstammer fra urfolk.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 76,62 år for kvinner og 71,24 år for menn (2014).

Engelsk er offisielt språk. Befolkningen snakker hovedsakelig engelskbasert kreolsk; franskpreget kreolsk har begrenset utbredelse.

Romersk-katolske utgjør cirka 53 prosent av befolkningen, anglikanske protestanter cirka 14 prosent og andre kristne cirka 33 prosent. Hinduer, muslimer, buddhister, baha’ier og rastafari utgjør små grupper.

Mange grenadinere har emigrert til andre deler av Karibia, som Barbados og Trinidad, samt blant annet til USA, Canada og Storbritannia.

Grenada er en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Landet er et konstitusjonelt monarki med den britiske dronning som formelt statsoverhode. Monarken er representert ved en generalguvernør. Regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet som har to kamre: overhuset (senatet) med 13 medlemmer oppnevnt av generalguvernøren og underhuset (representanthuset) med 15 medlemmer valgt for inntil 5 år ved flertallsvalg i enmannskretser.

Landet er inndelt i 6 prestegjeld. Carriacou og Petite Martinique regnes som et ‘dependency’ eller 7. prestegjeld. Grenada har ikke kommunalt selvstyre.

Grenada er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Commonwealth, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Det karibiske fellesskap og fellesmarked (CARICOM), Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS), Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon.

Grenada har ikke egne militære styrker. Royal Grenada Police har en egen spesialtjeneste-enhet og en kystvakt underlagt politiet. Ved unntakstilstand eller krig kan politistyrken benyttes som forsvarsstyrke.

De opprinnelige arawak-indianerne ble fordrevet eller drept av karib-indianere. Under sin tredje reise til Den nye verden kom Kristoffer Columbus til Grenada i 1498. Engelske kjøpmenn gjorde et mislykket forsøk på å grunnlegge en koloni i 1609, men ble fordrevet av indianere. Den franske guvernøren på Martinique, som hadde kjøpt Grenada, etablerte et lite nybyggersamfunn i St. George’s i 1650. Etter flere kamper, og med forsterkninger fra Martinique, beseiret franskmennene karib-indianerne.

Øya var en fransk besittelse 1674-1762, deretter en britisk koloni 1762-79 og 1783-1958; Grenada var kronkoloni fra 1877. Grenada var medlem av Den vestindiske føderasjon 1958-62 og fra 1967 assosiert stat innenfor Commonwealth.

Grenada ble selvstendig i 1974, og den korrupte Eric Gairy fra Grenada United Labour Party (GULP) samarbeidet blant annet med Pinochet-regimet i Chile. I 1979 grep Black Power-inspirerte New Jewel Movement (NJM) ledet av Maurice Bishop makten i et statskupp og opprettet People’s Revolutionary Government. I USA steg bekymringen da Grenada innledet samarbeid med Sovjetunionen, DDR og Cuba; sistnevnte land rustet opp Grenada for å møte en eventuell invasjon. Etter intern strid grep et militærråd makten i 1983 og henrettet Bishop. Seks dager senere ble Grenada invadert av tropper fra USA og 6 vestindiske land, og tok de militære lederne til fange. Året etter ble det holdt frie valg.

I 2004 ble Grenada rammet av orkanen Ivan som ødela eller skadet 90 prosent av hjemmene på øya. Nordkysten ble rammet av orkanen Emily i 2005. Valget i 2013 ble vunnet av New National Party under ledelse av Keith Mitchell som ble statsminister.

Turisme er konsentrert til sørvestkysten og er Grenadas største inntektskilde. Øya får hyppig besøk av cruiseskip. Tjenestenæringene utgjør 78,5 prosent av BNP (2013).

Grenada er en ledende produsent av flere kryddere, spesielt muskat. Det dyrkes mye bananer, kakao, sitrusfrukter, sukkerrør, mais, ingefær og kaffe, på Carriacou også bomull. Storfehold er viktigst på Carriacou. Jordbruket utgjør 5,6 prosent av BNP.

Industri (15,8 prosent av BNP) produserer blant annet næringsmidler, tekstiler og elektroniske komponenter. Det drives en del fiskeri, og fiskeforedling er under utbygging.

Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 5-16 år. Videregående skole er ikke obligatorisk. Grenada har teknisk skole, lærerskole og fiskerifagskole. St. George’s University gir utdannelse i medisin og veterinærmedisin. Det er også en filial av Det vestindiske universitet.

Det er ingen dagsaviser; fire engelskspråklige aviser utgis ukentlig. Grenada Broadcasting Network sender radio- og fjernsynsprogrammer; et privat selskap sender fjernsyn. Det er en rekke private radiostasjoner.

Folkelige fortellinger har afrikanske og franske påvirkninger. Kjente forfattere er Gus John (1945-), Merle Collins (1950-) og Tobias S. Buckell (1979-).

Populære musikkformer er calypso, soca, zouk, reggae og dancehall. Grenada er også kjent for jazz; mest kjent er pianisten og sangforfatteren Eddie Bullen som har vært bosatt i Canada siden 1980. David Emmanuel er en kjent reggae- og jazzmusiker. Carriacou er kjent for den afro-karibiske sangstilen Big Drum; begravelsesmusikken er en del av øyas folkemusikk.

Afrikansk dans finnes i en utviklet form; det samme gjelder europeiske kvadriljer.

Det er et årlig karneval i august. Noe fransk arkitektur fra 1700-tallet er bevart. Cricket og fotball er de mest populære sportsgrenene.

Den britiske ambassade i Oslo er sideakkreditert til Grenada. Det er ingen norsk utenriksstasjon på Grenada. Norge er representert på Grenada ved sin ambassade i Caracas, Venezuela.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.