Veto er en enkeltpersons eller minoritets rett til å forhindre et vedtak eller en lov. Opprinnelig var veto de romerske folketribuners utsagn når de stanset en senatbeslutning.

Faktaboks

Etymologi
latin ‘jeg forbyr’

Absolutt veto gjør vedkommendes samtykke helt nødvendig, mens suspensivt, eller utsettende veto bare har utsettende virkning og ikke kan hindre den endelige gjennomføringen.

Veto forekommer gjerne i forfatningsbestemmelser som gir statssjefen rett til å nekte å sanksjonere folkerepresentasjonens vedtak. Grunnlovens § 78 og § 79 gir således Kongen suspensivt veto, men bare overfor lovvedtak.

Slike regler har liten praktisk betydning i land med parlamentarisme. Derimot er presidentens veto overfor Kongressens lover i USA praktisk meget viktig.

I internasjonale organisasjoner er veto i virkeligheten hovedregelen, idet en stat ikke uten særlig hjemmel kan bindes uten sin egen medvirkning. Her fattes de fleste beslutninger med konsensus. Om vetoretten i FNs sikkerhetsråd, se Forente Nasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg