veto

Veto, betegnelse for enkeltpersons eller minoritets rett til å forhindre et vedtak eller en lov. Opprinnelig var veto de romerske folketribuners utsagn når de stanset en senatbeslutning.

Faktaboks

etymologi:
latin ‘jeg forbyr’

Absolutt veto gjør vedkommendes samtykke helt nødvendig, mens suspensivt, eller utsettende veto bare har utsettende virkning og ikke kan hindre den endelige gjennomføring.

Veto forekommer gjerne i forfatningsbestemmelser som gir statssjefen rett til å nekte å sanksjonere folkerepresentasjonens vedtak. Grunnlovens §§ 78 og 79 gir således Kongen suspensivt veto, men bare overfor lovvedtak.

Slike regler har liten praktisk betydning i land med parlamentarisme. Derimot er presidentens veto overfor Kongressens lover i USA praktisk meget viktig.

I internasjonale organisasjoner er veto i virkeligheten hovedregelen, idet en stat ikke uten særlig hjemmel kan bindes uten sin egen medvirkning. Her fattes de fleste beslutninger med konsensus. Om vetoretten i FNs sikkerhetsråd, se Forente Nasjoner.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg