Veto, betegnelse for enkeltpersons eller minoritets rett til å forhindre et vedtak eller en lov. Opprinnelig var veto de romerske folketribuners utsagn når de stanset en senatbeslutning.

Absolutt veto gjør vedkommendes samtykke helt nødvendig, mens suspensivt, eller utsettende veto bare har utsettende virkning og ikke kan hindre den endelige gjennomføring.

Veto forekommer gjerne i forfatningsbestemmelser som gir statssjefen rett til å nekte å sanksjonere folkerepresentasjonens vedtak. Grunnlovens §§ 78 og 79 gir således Kongen suspensivt veto, men bare overfor lovvedtak.

Slike regler har liten praktisk betydning i land med parlamentarisme. Derimot er presidentens veto overfor Kongressens lover i USA praktisk meget viktig.

I internasjonale organisasjoner er veto i virkeligheten hovedregelen, idet en stat ikke uten særlig hjemmel kan bindes uten sin egen medvirkning. Her fattes de fleste beslutninger med konsensus. Om vetoretten i FNs sikkerhetsråd, se Forente Nasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.