Guadeloupe

Selve Guadeloupe består egentlig av tvillingøyene Basse-Terre (848 km²) i vest, og Grande-Terre (590 km²) i øst atskilt av det smale mangrovesundet Rivière-Salée. Basse-Terre er av vulkansk opprinnelse dominert av en sentral, skogkledd fjellkjede som løper nord–sør. Høyeste topp er vulkanen La Soufrière (1467 moh.), som hadde sitt foreløpig siste utbrudd 1976. Grande-Terre står i sterk kontrast til Basse-Terre og er mye lavere. Den består av et kalksteinplatå hevet opp fra havet til maksimal høyde 136 moh. Vestkysten av Grande-Terre og nordøstkysten av Basse-Terre omfatter en myrlendt mangrovekyst. Les Saintes, 10 km sør for Basse-Terre, består av noen mindre vulkanske øyer, med høyeste topp 309 moh.

Fuglefaunaen er ikke spesielt rik, men omfatter bl.a. tropikkfugler, suler, hegrer, duer, seilere, kolibrier og en del spurvefugler.

Klimaet er tropisk maritimt med årlig middeltemperatur på 26 °C med liten årsvariasjon. Guadeloupe har relativt mye regn, de andre øyene er langt tørrere. Pointe-à-Pitre har en gjennomsnittlig årsnedbør på 1814 mm, i fjellene på Basse-Terre når den opp mot 10 000 mm. Mest regn faller juli–november, minst februar–april. Øyene er fra tid til annen rammet av ødeleggende orkaner. I 1989 gjorde orkanen Hugo store ødeleggelser på Guadeloupe, og i 1995 gjorde orkanene Luis og Marilyn så store skader på Saint-Martin og Saint-Barthélemy at øyene ble erklært katastrofeområde.

Den opprinnelige, indianske befolkningen forsvant på 1600-tallet. Dagens befolkning er av blandet afrikansk, europeisk og, i mindre grad, indisk opprinnelse, med det afrikanske elementet som det fremherskende. Befolkningen på Les Saintes og Saint-Barthélemy er delvis etterkommere etter innflyttere fra Bretagne og Normandie.

Størstedelen av befolkningen bor på Grande-Terre (196 800 innb.) og Basse-Terre (172 700). Nesten halvparten av befolkningen bor i byer/tettsteder. De største byene er handelssenteret Pointe-à-Pitre på Grande-Terre (171 800 innb. inkl. forsteder) og hovedstaden Basse-Terre (44 900 m.fst.).

Omtrent 90 % tilhører den romersk-katolsk kirken. Fransk er offisielt språk, men det daglige talespråket er kreolsk (unntatt på Saint-Martin og Saint-Barthélemy).

Som integrert del av Frankrike tilhører Guadeloupe EUs indre marked. Økonomien hindres imidlertid av lange avstander til Europa, lite hjemmemarked for eventuelt lokal industri, mangel på råmaterialer, høyt kostnads- og lønnsnivå i forhold til naboøyene samt ødeleggende naturkatastrofer. Guadeloupe er derfor avhengig av store subsidier og overføringer fra Frankrike og EU. BNP ble 2001 beregnet til 8000 USD per innb

Landbruk, turisme, lettindustri og servicenæringer er de viktigste næringene. Sukkerrør, bananer og andre frukter dyrkes for eksport, yams, søtpoteter og kjemper (pisang) for eget forbruk. En del husdyrhold og fiske. Industrien omfatter nesten utelukkende bearbeiding av matvarer, hvorav raffinering av sukker til melasse og brennevin (rom) er det viktigste. Turismen er den dominerende næringsgren på Saint-Martin og Saint-Barthélemy. Det meste av utenrikshandelen er med Frankrike.

Guadeloupe har et godt veinett, inkludert en kystvei rundt Basse-Terre. Det finnes ingen jernbane. Den internasjonale lufthavnen Raizet ligger 3 km fra Pointe-à-Pitre, og forbinder Guadeloupe med biøyer, andre karibiske øyer, Nord-Amerika og Frankrike. Viktigste havneby er Pointe-à-Pitre, deretter Basse-Terre.

• Historie