Faktaboks

Charles de Gaulle
Uttale
gå:l
Født
22. november 1890
Død
9. november 1970
Charles de Gaulle
Den femte republikk ble innledet med at Charles de Gaulle ble Frankrikes statssjef. Han var president i ti år, fra 1959 til 1969, og var en av Europas mest fremtredende politikere.
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0
Charles de Gaulle

Charles de Gaulle i en viktig fjernsynstale under Algeriekrigen i april 1961. de Gaulle var en av de første politikerne som aktivt brukte fjernsynet, og flere ganger lyktes det ham, med én enkelt tale, å snu en vanskelig situasjon til sin fordel.

Av /NTB Scanpix ※.

Charles de Gaulle i generalsuniform

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Charles André Joseph Marie de Gaulle var en fransk offiser og politiker. Han var Frankrikes statsminister i 1944–1946 og president i 1959–1969.

Bakgrunn

Charles de Gaulle var utdannet ved militærakademiet Saint-Cyr og ble alvorlig såret under første verdenskrig, i slaget ved Verdun i 1916. Han deltok i en polsk avdeling i kamper i Russland etter verdenskrigens slutt og ble i 1925 knyttet til marskalk Pétains stab, som oberst fra 1937.

De Gaulle ble utnevnt til brigadegeneral ved inngangen til andre verdenskrig, i mai 1940. Kort tid etter ble han understatssekretær i krigsdepartementet under Paul Reynaud.

Andre verdenskrig

Etter den franske kapitulasjon for Tyskland reiste De Gaulle 17. juni til Storbritannia og satte seg i en stor radiotale fra London 18. juni 1940 i spissen for de franske styrker som ville fortsette kampen. De Gaulle ble etter hvert anerkjent som leder for den franske nasjonale motstandskomité i London – senere i Nord-Afrika – både av den franske motstandsbevegelse og de allierte.

De Gaulle ble et samlingspunkt for franske patrioter i og utenfor Frankrike, men inntok en steil holdning overfor sine britiske og amerikanske allierte. 25. august 1944 kom han til Paris som sjef for en provisorisk regjering. Under hans ledelse ble Frankrike en del av de allierte seiersmaktene og gjenvant sin stilling som stormakt etter 1945.

Den fjerde republikk

Det oppstod vanskeligheter med hensyn til venstreorienterte politikere om utformingen av den nye forfatning etter andre verdenskrig. De Gaulle ønsket å sikre en sterk presidentmakt og ble av den grunn beskyldt for å være for autoritær. I januar 1946 trakk han seg tilbake fra regjeringen og nektet å la seg stille som kandidat ved presidentvalget. I en rekke år holdt han seg stort sett i ro, opptatt blant annet med å skrive sine erindringer.

Den femte republikk

Etter høyreekstremistenes kupp 13. mai 1958 befant Frankrike seg på randen av borgerkrig og kaos. Den fjerde republikk ble oppløst og De Gaulle påtok seg da å danne ny regjering. 21. september 1958 ble han valgt til president for 7 år, og 8. januar 1959 overtok han offisielt presidentstillingen.

Den nye forfatningen som han i høy grad hadde vært med å utforme, ga presidenten omfattende fullmakter på en rekke områder, og innledet den femte republikk. De Gaulle innledet straks en ny og energisk politikk både når det gjaldt innenrikspolitikk og utenrikspolitikk.

I januar 1960 ble det foretatt et mislykket kuppforsøk av høyreekstremister i Algerie, rettet mot hans politikk, som gikk inn for å gi Algerie fullt selvstyre og avvikle de franske interessene i landet. Våren 1961 ble et nytt kuppforsøk i Algerie kvalt i fødselen, og september samme år ble det gjort et mislykket attentatforsøk mot ham. Men han hadde det store flertall av franskmenn med seg, og presidentmaktens sterke stilling fikk en ny konstitusjonell utforming i 1962, da det ved folkeavstemning ble slått fast at presidenten for fremtiden skulle velges ved alminnelige og direkte valg.

Politikk

I sin pragmatiske politikk fremhevet de Gaulle alltid nasjonen som den varige realitet, og han gikk konsekvent inn for å sikre nasjonalstatens diplomatiske bevegelsesfrihet. Denne politikken kom i motsetningsforhold til bestrebelsene for å få i stand en økonomisk-politisk integrasjon i Vest-Europa, og til ideene som lå til grunn for et integrert fellesforsvar innenfor NATO. Han gikk inn for en bedring av forholdet til Øst-Europa og Kina og foretok omfattende reiser, blant annet i Sør-Amerika og Canada, der han fremhevet Frankrikes rolle i verdenspolitikken.

Gjennom en tysk-fransk samarbeidsavtale – den såkalte Élysée-avtalen – la de Gaulle grunnlaget for vennskap og samarbeid mellom Frankrike og Vest-Tyskland. På den annen side opptrådte han kjølig og reservert overfor USA og Storbritannia, blant annet blokkerte han for britisk medlemskap i EEC. I 1965 ble de Gaulle gjenvalgt, men ble svekket etter mai-opprøret i Paris i 1968. Han gikk av som president i april 1969 etter at en rådgivende folkeavstemning om administrative reformer hadde gått ham imot.

I sin presidentperiode var han en av Europas mest omstridte – men samtidig fremtredende – politikere, og han var en av de første som brukte TV-mediet i sine direkte taler til folket.

Utgivelser

Charles de Gaulle utga La Discorde chez l'ennemi (1924), Histoire des troupes du Levant (1931), Le Fil de l'épée (1932), Vers l'armée de métier (1934), La France et son Armée (1938), Trois études (1945) og Mémoires I–III (1954–59).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lacouture, Jean: Charles de Gaulle, 1984–86, 3 b., isbn 2-02-009351-0
  • Ståhlberg, Knut: De Gaulle : generalen som var Frankrike, 2005, isbn 91-1-301324-6
  • Williams, Charles: The last great Frenchman: a life of general de Gaulle, 1993, isbn 0-471-11711-0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg