Vesten er en gruppe land (også kalt «vestlige land») og det de har til felles, men det finnes ikke noen helt klar avgrensning av hvilke land som tilhører gruppen og hvilke som faller utenfor. Som regel regnes i hvert fall landene i Vest-Europa (inkludert Norge) sammen med USA og Canada med når man i dag snakker om Vesten.
vestlige land, den vestlige verden
engelsk: the West, Western world, Western countries
Dagens bruk av ordet Vesten er sterkt preget av betydningen det hadde under den kalde krigen. Da var Europa delt mellom vestblokken av land som var alliert med USA gjennom NATO, og østblokken av land som var kontrollert av Sovjetunionen. I tillegg var noen av landene i andre deler av verden tilknyttet én av blokkene. Vestblokken ble også kalt «Vesten».
I forbindelse med sikkerhetspolitikk betyr Vesten ofte en gruppe land som er alliert med USA, for eksempel medlemmene av NATO. Organisasjonen har blitt utvidet flere ganger, og omfatter i dag mange land som tilhørte østblokken under den kalde krigen. Vesten kan også vise til en koalisjon av land som står sammen med USA i en bestemt konflikt.
Begrepet Vesten har en mer enn to tusen år lang historie, som er nærmere omtalt i artikkelen Vest-Europa (historie).
I dag brukes ordet ofte for å vise til kulturen og samfunnsformen man oppfatter som typisk særlig for Vest-Europa, eller Europa generelt. I tillegg inkluderes ofte land som gjennom sin historie har blitt særlig sterkt preget av bosetting og påvirkning fra disse områdene. Man vil da ofte inkludere land som Australia og New Zealand ved siden av USA og Canada. Hvor mye av Europa som regnes med til Vesten, og om for eksempel land i Latin-Amerika også omfattes, varierer. Ofte er det uklart nøyaktig hvilke deler av verden som menes, og trolig er det heller ikke så grundig gjennomtenkt av mange som bruker ordet.
Det kan variere hvilke trekk ved kulturen og samfunnet som oppfattes som typisk vestlige. Noen forbinder Vesten med bestemte idealer for samfunnet som har vunnet fram i de vestlige landene gjennom de siste århundrene, slik som sekularisme, pluralisme, likestilling, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Noen forbinder det nok først og fremst med språk, folkegrupper og kulturelle tradisjoner med opphav i deler av Europa, inkludert protestantisk og til dels katolsk kristendom. Andre igjen kan knytte Vesten og det vestlige mest til det nyere forbrukersamfunnet og den populærkulturen som særlig forbindes med USA.
Skillet mellom Vesten og resten av verden kan i noen tilfeller oppleves som ekskluderende, generaliserende og uklart av folk som ikke regnes som vestlige. Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte tidligere en todeling av verden i vestlige land og ikke-vestlige land i ulike statistiske oversikter og analyser. Fra midten av 1990-tallet delte SSB også innvandrere til Norge inn i to grupper: innvandrere fra vestlige og ikke-vestlige land. I 2008 sluttet SSB å bruke betegnelsene vestlig og ikke-vestlig både på innvandrere og på land. Dette ble blant annet begrunnet med at avgrensingen mellom øst og vest i Europa var blitt stadig mindre klar i årene etter avslutningen av den kalde krigen. SSB la også vekt på at noen som ble omtalt som ikke-vestlige innvandrere, eller barn av ikke-vestlige innvandrere, ga uttrykk for at de mislikte disse betegnelsene og oppfattet dem som nedsettende eller belastende. Kritikere hevdet dessuten at kategorien innvandrere fra ikke-vestlige land var så sammensatt at analysene basert på denne var mindre nyttige.
Det historiske utgangspunktet for begrepet «Vesten» (eller vestlige land) er at man har sett denne delen av verden i kontrast til samfunn lengre øst. «Østen» eller «Orienten» er tradisjonelle betegnelser for hele eller deler av Asia, Midtøsten og til dels Nord-Afrika. En kjent og innflytelsesrik kritikk av det å definere kultur og samfunn ut fra en kontrast mellom øst og vest, finner vi i Edward Saids bok Orientalism fra 1978, som omhandler tankegangen han kalte orientalisme.
En del av bakgrunnen for at ord som Vesten og vestlig kan være kontroversielle, er at land i Europa gjennom flere århundrer la under seg store deler av verden gjennom kolonialisme og imperialisme. Denne utviklingen ble for en stor del begrunnet med rasistiske ideer om andre folkegrupper. Noen kan oppfatte at det ligger en gjenklang av slike tanker i det litt ulne skillet mellom Vesten og verden for øvrig.
Dagens bruk av ordet Vesten er sterkt preget av betydningen det hadde under den kalde krigen. Norge tok imot såkalt Marshallhjelp fra USA i 1948. Dette ble starten på det som ofte kalles en «vestvending».
Vesten skrives ofte med stor forbokstav, og oppfattes da som et egennavn på linje med verdensdeler eller land. Vesten betyr i utgangspunktet bare «det som ligger i vest». På norsk brukes ordet i dag helst som beskrivelse av politiske, samfunnsmessige eller kulturelle fellestrekk ved bestemte landområder. Det er tradisjon for å bruke det om visse deler av USA, som Midtvesten og tidligere tiders «Ville vesten». Det er derimot ikke vanlig å bruke ordet om de vestligste delene av andre land. For eksempel kalles ikke Vestlandet i Norge for Vesten. «Vesten» brukes heller ikke som generell betegnelse på den vestlige halvkule (altså den delen av planeten som ligger på vestlige lengdegrader).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.