streik
Streikevakt med refleksvest utenfor Oppsalhjemmet i Oslo i januar 2010. Medlemmer i Norsk Sykepleierforbund ved sykehjemmet var da tatt ut i streik.
streik
Av /NTB scanpix.
Streik
Medlemmer av LO Stat under en streik i 2012.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Syklister fra Foodora i streik
Sykkelbudene i matleveringstjenesten Foodora streiket for tariffavtale i 2019. Etter over en måned i streik oppnådde de både tariffavtale og lønnsøkning.
Syklister fra Foodora i streik
Av /NTB.

Streik er hel eller delvis stans i arbeidet som arbeidstakere iverksetter i fellesskap eller i forståelse med hverandre, for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening på den ene siden og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den andre siden. Streik er definert i arbeidstvistloven § 1.

Faktaboks

Etymologi
fra engelsk strike, fra uttrykket to strike the topgallant sails, det vil si å fire toppseilene på en seilskute, først brukt i 1768. Senere ofte oppfattet som avledet av betydningen «å slå» eller «slag».
Også kjent som
arbeidsnedleggelse

Når kan man streike?

Streik er et lovlig kampmiddel i tariffrettslige interessetvister, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Det er likevel noen lovfestede vilkår som må være oppfylt for at en streik skal være rettmessig. I rettstvister er ikke streik tillatt.

I moderne tid har arbeidstakerorganisasjonene vesentlig innflytelse på bruken av streik, og arbeidstakernes streikerett er nøye knyttet sammen med organisasjonsretten.

Før rettmessig streik kan iverksettes, vil det ha vært forhandlinger mellom partene, og mekling etter arbeidstvistlovens kapittel 3 skal ha vært forsøkt.

Streik kan iverksettes 14 dager etter at arbeidstakerne eller deres fagforening har sagt opp plassene (plassoppsigelse). Normalt sies plassene opp kollektivt av fagforeningen gjennom et skriftlig varsel til en arbeidsgiverorganisasjon. Adgangen til å gi kollektivt varsel er regulert i hovedavtalene, se for eksempel Hovedavtalen mellom NHO og LO § 3-1. I mange hovedavtaler er det også avtalt regler om plassfratredelse. Dette er et varsel om plassoppsigelsens endelige omfang, og slikt varsel skal normalt gis med fire dagers frist.

Inngrep i streik

Langvarig og omfattende streik som virker forstyrrende inn på andre deler av samfunnet, kan medføre at statsmaktene finner det nødvendig å gripe inn og forby streiken.

I Norge må det skje ved at en egen lov eller provisorisk anordning blir vedtatt, som fastsetter at interessetvisten skal behandles av tvungen lønnsnemnd (også kalt tvungen voldgift).

Grupper uten streikerett

Enkelte grupper statstjenestemenn har ikke streikerett. Dette gjelder embetsmenn og militære tjenestemenn, frem til 1994 også polititjenestemenn. Dette er bestemt i tjenestetvistloven § 22 nr. 5.

Ulovlig streik

Streiker som ikke gjennomføres i tråd med vilkårene i arbeidstvistloven er ulovlige streiker, og kan utløse et erstatningsansvar. Andre former for streik er politisk demonstrasjonsstreik og sympatistreik. Denne typer streiker er normalt ikke streik i arbeidstvistlovens forstand. Se også generalstreik.

Historikk

Fyrstikkarbeiderstreiken
Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. Midt i første rekke står Helle Devold, medlem av streikekomiteen, og Hulda Jeppesen, kona til Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de Streikende Fyrstik-pakkersker» og «Vi forlanger Kun et Øre mere pr. Gros og bedre sanitere Forhold.»
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Storstreik
Streikende arbeidere utenfor Folkets hus i Oslo. Bildet er muligens fra storstreiken i 1921.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Streikebegrepet, fra engelsk strike, kom i bruk fra siste del av 1700-tallet. Begrepet ble alminnelig under den industrielle revolusjon og senere sterkt knyttet til framveksten av den moderne fagbevegelsen. Selve fenomenet, kollektiv nedleggelse av arbeid for å påvirke arbeidsgivere eller myndigheter, har vært kjent siden oldtiden.

I Norge er streiker kjent fra gruver og bergverkene fra 1600-tallet, den tidligste i 1630. Aksjonene ble den gang gjerne regnet som straffbare opprør. En plankekjørerstreik ble organisert på Østlandet i 1795. Streiker i håndverksfag og i sjøfarten er kjent fra ca. 1840. Da den faglig-politiske arbeiderbevegelsen i Norge ble organisert fra 1870-årene av, ble streik tatt i bruk som et av bevegelsens kampmidler. Som sådant virket det til å fremme det indre samholdet blant arbeiderne, og stimulerte i neste omgang til at også arbeidsgiverne organiserte seg.

Streikene økte derfor i både antall og varighet fra 1880-årene av. Under en sagbruksarbeiderstreik i Drammen i 1881 ble en ung gutt skutt av militære som var satt inn mot folkeuro.

Nesten alle norske streiker fram til ca. 1900 gjaldt lønn og arbeidsvilkår. Streik for å fremme politiske krav var imidlertid kjent fra den britiske chartistbevegelsen, og i syndikalismen, som fikk et visst innpass i Norge tidlig på 1900-tallet, inngikk generalstreiken som et politisk våpen. Blant annet for å hindre slik bruk av streik innførte regjeringen Knudsen under første verdenskrig tvungen voldgift i konflikter hvor betydelige samfunnsinteresser ble vurdert som truet, og dette ble videreført under vekslende regjeringer på 1920-tallet. I Hovedavtalen av 1935 ble streik anerkjent som et legitimt påvirkningsmiddel av de største aktørene i arbeidslivet, Arbeidernes faglige landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening.

Kjente norske streiker er fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 og storstreiken i 1921.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bals, Jonas (2021). Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet. Oslo: Res Publica.

Kommentarer (1)

skrev Nils Ivar Agøy

Jeg har også trodd at "strike" i betydningen "slag" eller "å slå til" på engelsk var opprinnelsen til streikebegrepet. Men nærmere studium har fått meg til å konkludere at det visstnok er uttrykket "to strike the topsails", altså å fire toppseilene på en seilskute, som er korrekt. Dette er belagt i flere kilder. Ordet ble visst første gang brukt i denne betydningen i London i 1768.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg