streik

Streik er hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere iverksetter i fellesskap eller i forståelse med hverandre, for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening på den ene siden og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den andre siden. Streik er definert i arbeidstvistloven § 1.

Streik er et lovlig kampmiddel i tariffrettslige interessetvister, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Det er likevel noen lovfestede vilkår som må være oppfylt for at en streik skal være rettmessig. I rettstvister er ikke streik tillatt.

Streik har visstnok forekommet sporadisk til alle tider når større grupper av mennesker har arbeidet i andres tjeneste. De første streiker i Norge var i bergverksdriften på 1600-tallet.

I moderne tid har arbeidstakerorganisasjonene vesentlig innflytelse på bruken av streik, og arbeidstakernes streikerett er nøye knyttet sammen med organisasjonsretten.

Enkelte grupper statstjenestemenn har ikke streikerett. Dette gjelder embetsmenn og militære tjenestemenn, frem til 1994 også polititjenestemenn. Dette er bestemt i tjenestetvistloven § 22 nr. 5.

Før rettmessig streik kan iverksettes, vil det ha vært forhandlinger mellom partene, og mekling etter arbeidstvistlovens kap. 3 skal ha vært forsøkt.

Streik kan iverksettes 14 dager etter at arbeidstakerne eller deres fagforening har sagt opp plassene (plassoppsigelse). Normalt sies plassene opp kollektivt av fagforeningen gjennom et skriftlig varsel til en arbeidsgiverorganisasjon. Adgangen til å gi kollektivt varsel er regulert i hovedavtalene, se for eksempel Hovedavtalen mellom NHO og LO § 3-1. I mange hovedavtaler er det også avtalt regler om plassfratredelse. Dette er et varsel om plassoppsigelsens endelige omfang, og slikt varsel skal normalt gis med fire dagers frist.

Langvarig og omfattende streik som virker forstyrrende inn på andre deler av samfunnet, kan medføre at statsmaktene finner det nødvendig å gripe inn og forby streiken.

I Norge må det skje ved at en egen lov eller provisorisk anordning blir vedtatt, som fastsetter at interessetvisten skal behandles av tvungen lønnsnemnd (også kalt tvungen voldgift).

De streiker som ikke gjennomføres i tråd med vilkårene i arbeidstvistloven er ulovlige streiker, og kan utløse et erstatningsansvar. Andre former for streik er politisk demonstrasjonsstreik og sympatistreik. Denne typer streiker er normalt ikke streik i arbeidstvistlovens forstand. Se også generalstreik.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.