Plassering

KF-bok. begrenset

En av Bahamas' mange vakre strender.

iStockphoto. begrenset

Bahamas, eller Bahamassamveldet, er en øynasjon på begge sider av Nordlige vendesirkel i Karibia. Landet er en samling av mer enn 700 øyer og 2000 holmer i Atlanterhavet øst for Florida i USA, nord for Cuba og Hispaniola, og vest for Turks- og Caicosøyene. Nassau er hovedstad.

Nasjonalsang er ‘March on, Bahamaland’.

Bahamas (navnet) kommer av spansk: ‘baja mar’, ‘grunt vann’.

Den største øya er Andros. Andre store øyer er, regnet fra nordøst til sørøst, Grand Bahama, Abaco, Eleuthera, Cat Island, San Salvador (Watling Island), Great Exuma, Long Island, Acklins Island og Great Inagua.

Øyene er lave og relativt flate, og rager opp fra Great Bahama Bank. De består av porøs kalkstein, noe som gjør at det ikke dannes vassdrag. Vannforsyningen kommer fra samlebassenger, cisterner og brønner for regnvann. Mount Alvernia, 63 meter over havet på Cat Island, er høyeste punkt. På flere av øyene er det sumper og sanddyner. I havet er det mange grunner og korallrev.

Det subtropiske klimaet påvirkes av Golfstrømmen og nordøstpassaten. Temperaturene varierer fra 21 oC om vinteren (januar) til 27 oC om sommeren (august). Årsnedbør er omkring 1 170 millimeter. Det faller mest regn i sommermånedene. Orkaner er en trussel fra midten av juli til midten av september.

Les mer om Bahamas geografi, Klima på Bahamas, Plante- og dyrelivet på Bahamas.

Afro-bahamanere er den største etniske gruppen med 90,6 prosent av befolkningen. Hvite, hovedsakelig av britisk, amerikansk og kanadisk bakgrunn, utgjør 4,7 prosent og mulatter 2,1 prosent (2010).

Landets offisielle språk er engelsk. Haitiske immigranter snakker kreolsk.

Protestanter utgjør 69,9 prosent av befolkningen, romersk-katolikker 12 prosent og andre kristne 13 prosent (2010).

Forventet levealder ved fødsel er 74,46 år for kvinner og 69,48 år for menn (2014). 84,3 prosent av befolkningen er urban. 23,2 prosent av innbyggerne er under 15 år.

22 av øyene er bebodde. To tredjedeler av befolkningen bor i og omkring Nassau på øya New Providence.

Les mer om Bahamas befolkning.

Landet er et parlamentarisk konstitusjonelt monarki med Elizabeth II som dronning. Hun er det seremonielle overhode og er representert av en bahamansk generalguvernør. Statsminister er regjeringssjef og leder av partiet med flest medlemmer i det valgte House of Assembly («underhuset») med 38 medlemmer. Senatet («overhuset») har 16 medlemmer utnevnt av generalguvernøren. Statsministeren kan oppløse parlamentet. De politiske og lovgivende institusjoner står nær Storbritannias.

Bahamas har hovedsakelig et topartisystem av det sentrum-venstreorienterte Progressive Liberal Party og det sentrum-høyreorienterte Free National Movement. Småpartier er ikke blitt innvalgt i parlamentet. Den utøvende makt ligger hos regjeringen. Den lovgivende makt utøves av både regjeringen og de to kamrene.

Forsvaret, Royal Bahamas Defence Force (RBDF) består av en sjøforsvarsskvadron og en luftforsvarsskvadron. Militærtjeneste er frivillig.

Bahamas er inndelt i 31 distrikter.

Bahamas er medlem av blant annet FN og dets særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Verdens Helseorganisasjon, Det britiske samvelde og av CARICOM (Det karibiske fellesskap) selv om landet ligger i Atlanterhavet.

Les mer om Bahamas politiske system og Bahamas forsvar.

Taino-indianere kom til Bahamas fra Hispaniola og Cuba på 700-tallet e.vt. og dannet folkegruppen lucayanere. Da Columbus kom til øyene i 1492, var det 30 000-40 000 av dem. Columbus gjorde trolig landgang på øya San Salvador.

Spanierne overførte ved tvang mange av den lucayanske befolkning til Hispaniola. Disse led under tvangsarbeid og harde forhold, og døde i stor utstrekning av europeiske sykdommer som de ikke hadde motstandskraft mot. Etter at nesten hele den lucayanske befolkningen var utryddet, var Bahamas nesten uten bosetning til engelske puritanere kom fra Bermuda i 1648 og bosatte seg på Eleuthera; senere slo de seg ned på New Providence. I 1684 plyndret den spanske korsaren Juan de Alcon hovedstaden Charles Town (det senere Nassau). En tid var Bahamas tilholdssted for sjørøvere. For å få slutt på ‘piratrepublikken’ gjorde Storbritannia Bahamas til en kronkoloni i 1718.

Etter USAs uavhengighet i 1776 flyttet omkring 7 300 lojalister og slavene deres fra delstatene New York, Florida og Carolina. De opprettet plantasjer på flere av øyene. De afrikansk-amerikanske slavene de innførte var i flertall og etniske europeere i minoritet. Etter at slaveriet ble opphevet i det britiske imperiet i 1834, flyktet mange rømte slaver fra USA til Bahamas med håp om å oppnå frihet der.

Etter å ha abdisert fra den britiske trone i august 1940, ble hertugen av Windsor guvernør på Bahamas. Han nedla sin stilling i 1945. De første politiske partier ble dannet i 1950-årene. Bahamas fikk indre selvstyre i 1964 og full uavhengighet i 1973. Skipsregisteret ble opprettet i 1976. I 1980-årene var Bahamas sentrum for smugling blant annet av illegale immigranter fra USA.

Les mer om Bahamas historie.

Bahamas er et av Vestindias rikeste land. Økonomien er basert på turisme, finansvirksomhet og skipsregisteret.

Jordbruket er beskjedent. Bare 1 prosent av landarealet er oppdyrket. Viktigst er dyrking av frukt (ananas, sitrusfrukter, avokado) og grønnsaker (agurk, tomat). Det holdes noe husdyr, mest høns. Fisket er konsentrert om skalldyr som languster, sjøkreps og reker.

Industrien er relativt beskjeden. Det produseres blant annet klær, møbler, plastvarer, øl, rom, sement, salt og farmasøytiske produkter. Petroleum fra Venezuela og Mexico re-eksporteres. Største handelspartner er USA.

Bahamas er Vestindias ledende turistmål. Turister fra cruiseskip har økt på bekostning av hotellnæringen. Av skattemessige årsaker er mange firmaer og finansinstitusjoner registrert i Bahamas. I Bahamas’ internasjonale skipsregister er verdens største handelsflåter registrert.

Les om Økonomi og næringsliv på Bahamas.

Den 9-årige obligatoriske skolegangen er inndelt i 6-årig grunnskole og 3-årig ungdomsskole. Den 4-årige videregående skole er todelt. Det er 4 høyere utdanningsinstitusjoner.

Det utgis 4 dagsaviser, tre i Nassau og en i Freeport. Det statseide kringkastingsselskapet Broadcasting Corporation driver 4 radiokanaler og 1 fjernsynskanal. Amerikansk fjernsyn tas imot.

Fortelling av historier, folklore og legender er en del av bahamansk tradisjon. Landet har en rik litteratur av poesi, noveller, skuespill og kortromaner. Marion Bethel (1953-) skriver poesi og Robert Antoni (1958-) skriver romaner.

Junkanoo er et populært gatekarneval med musikk og dans som arrangeres to ganer årlig. Bahamansk musikk inkorporerer karibiske former som calypso, soca og reggae. Rake and scrape, med sag som hovedinstrument, er en spesiell musikkform. Bandet ‘Baha Men’ er populært også i USA og Japan. Kjente sangere er Eric Gibson (1934-2013), Ronnie Butler (1937-) og gruppen Brilanders.

Populære sportsgrener er seiling, svømming, tennis, golf, amerikansk fotball, baseball og boksing.

Tradisjonelt håndverk omfatter stråveving, quilting (hatter og kurver) og utskjæring i tre, korall og stein. Kjente malere er Amos Ferguson (1920-2009), Brent Malone (1941-2004) og Jackson Burnside (1949-2011).

Les mer om Skole og utdanning på Bahamas og Massemedier på Bahamas.

Norges ambassade på Cuba er sideakkreditert til Bahamas. Det er et norsk konsulat i Nassau. Bahamas har et konsulat i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.