Belgia

Belgias kystlinje er 65 kilometer lang og lavtliggende, til dels under havets nivå og beskyttet av diker. I nordvest er det en kystslette, i sentrale deler et platå med Schelde og Meuse som de største elvene, og i sørøst det mer kuperte Ardennene. Det høyeste punktet, Signal de Botrange 694 meter over havet, ligger i Hautes Fagnes i provinsen Liège.

Mesteparten av Belgia er oppdyrket. Skog, hovedsakelig i Ardennene, dekker omlag 20 prosent av arealet. Bøk er det dominerende treslaget. Av pattedyr finnes blant annet sørhare, kanin, rådyr, dåhjort og villsvin. Tallrike trekkfugler overvintrer ved elveutløp.

Belgia har et typisk kystklima med milde vintre og relativt kjølige somre. Det er mest nedbør i sørøst.

• Les mer om Belgias geografi og Plante- og dyreliv i Belgia.

Befolkningstettheten i Belgia er blant Europas høyeste. Språklig og kulturelt dominerer de nederlandsktalende flamlenderne i nord med 55 prosent og de fransktalende vallonerne i sør med 44 prosent, mens tysktalende belgiere i sørøst utgjør under 1 prosent.

Franskmenn, italienere, nederlendere, marokkanere og polakker utgjør de fem største innvandrergruppene.

Den mest utbredte religionen er romersk-katolsk kristendom. Resten er protestanter, muslimer og jøder.

• Les mer om Belgias befolkning.

Belgia er inndelt i tre regioner: det nederlandsktalende Flandern i nord, det hovedsakelig fransktalende Vallonia i sør og den tospråklige fransk-nederlandske hovedstaden Brussel. Flandern og Vallonia er inndelt i til sammen ti provinser med totalt 589 kommuner. Brussel, som ligger som en øy i Flandern, har ikke status som provins. Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.

Belgia er et føderalt konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett der monarken er landets statsoverhode. Kongen har en seremoniell oppgave, men utpeker formelt regjeringen og undertegner lover. Den utøvende makt ligger hos en parlamentarisk regjering som ledes av en statsminister.

Det belgiske parlamentet har to kammer, Senatet som består av 71 senatorer og Representantkammeret med 150 direkte valgte medlemmer. Samtlige velges for fire år, og direkte siden 1994. Generelt har Representantkammeret mer makt enn Senatet.

Alexander De Croo (født i 1975) (Open Vlaamse Liberalen en Democraten/Open VLD) har vært statsminister i en koalisjonsregjering siden 2020. Belgisk politikk er preget av språklige, kulturelle og økonomiske forskjeller mellom regionene.

Belgia har alminnelig verneplikt med førstegangstjeneste på 8–10 måneder.

Belgia er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU, NATO, Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), OECD og Benelux-unionen. Brussel er hovedsete for både NATO og EU.

• Les mer om Belgias politiske system og Belgias forsvar.

Romerne okkuperte landområdet i det første århundret fvt. De ble etterfulgt av frankerne på 400-tallet.

I middelalderen var området delt i mange føydalstater. Det ble senere assosiert med Nederland og kom først under burgundisk styre, på 1600-tallet under spansk (De spanske Nederlandene) og på 1700-tallet under østerriksk (De østerrikske Nederland) herredømme. I 1794 kom området under Napoleon. Etter hans fall i 1815 ble Belgia gjenforent med Nederland.

Etter den belgiske revolusjon i 1830 ble det katolske Belgia et kongerike med Leopold 1 som første konge fra 1831. Belgia var det første landet på kontinentet som gjennomførte den industrielle revolusjon. På 1800- og 1900-tallet hadde landet flere kolonier i Afrika. Størst av disse var Belgisk Kongo.

Belgia ble invadert av tyske tropper under begge verdenskriger på tross av at landet var nøytralt. Etter andre verdenskrig ble nøytralitetspolitikken forlatt, og Belgia sluttet seg til NATO. Etter 1993 er Belgia en forbundsstat med tre regioner: Flandern, Vallonia og hovedstadsområdet Brussel. Flandern og Vallonia har en betydelig grad av selvstyre. Av mange regjeringskriser varte den siste i 541 døgn etter valget i juli 2009.

• Les mer om Belgias historie.

Belgia har en globalisert økonomi og en transportsektor som er godt integrert med resten av Europa. Mesteparten av industrien er lokalisert til Flandern. I Vallonia, der mange kull- og jernmalmfelter er uttømt, har gruve- og tungindustri vært i tilbakegang.

De viktigste importproduktene er råmaterialer (metaller, tre), maskiner, olje- og gassprodukter, transportutstyr, næringsmiddelprodukter og rådiamanter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien importeres.

De viktigste eksportproduktene er råmaterialer (metaller, trevarer), maskiner, olje- og gassprodukter, transportutstyr, tekstiler og slipte diamanter. Tungindustri dominerer, men lettindustri og serviceindustri er i fremgang. Utenrikshandelen går mest med andre EU-land, i første rekke Tyskland, Nederland og Frankrike.

Det dyrkes blant annet korn, poteter og sukkerbeter. Belgia er Europas nest største eksportør av juletrær, etter Danmark. Årlig produksjon ligger på rundt 3,5 millioner trær, hvorav 85 prosent går til eksport. Vinproduksjon er kjent tilbake til 800-tallet, og er en næring som har hatt en betydelig vekst, hovedsakelig hvitvin og musserende viner. Husdyrholdet er omfattende; fiskeri er beskjedent.

Servicesektoren utgjør 74,9 prosent av brutto nasjonalprodukt, mens jordbruk utgjør bare 1 prosent.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Belgia og Mynt, mål og vekt i Belgia.

Litteraturen kan inndeles i flamsk, fransk og tysk tradisjon. Internasjonalt anerkjente forfattere er blant andre nobelprisvinneren Maurice Maeterlinck, Hugo Claus, Stefan Hertmans, Amélie Nothomb, Marguerite Yourcenar og Georges Simenon. Fremstående belgiske tegneseriekunstnere er blant andre Hergé alias Georges Remi med Tintin og Peyo alias Pierre Culliford med Smurfene.

Kjente skuespillere er blant andre Jean-Claude Van Damme og Marie Gillain.

Belgia har gitt rike bidrag til arkitektur og malerkunst. Det er mange kjente navn innen flamsk renessanse- og barokkmaleri, blant andre Jan van Eyck, Pieter Breughel, Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck. Den mest kjente fra 1900-tallets malerkunst er René Magritte.

César Franck regnes som landet største komponist, og Django Reinhardt som en av dets fremste jazzmusikere. Det er flere årlige folklorefestivaler.

Belgia har seksårig grunnskole. Videregående skole er inndelt i tre toårige trinn. Belgia har 15 universiteter og en rekke høyskoler.

Landet har cirka 30 dagsaviser. Det er fire store nederlandskspråklige, to franskspråklige og én tysk avis. Belgiske fjernsynsstasjoner sender på nederlandsk og fransk. Det finnes én nederlandskspråklig, én franskspråklig og én tyskspråklig radiostasjon.

Belgia er kjent for god mat, sjokolade og mange ølsorter.

• Les mer om Skole og utdanning i Belgia, Massemedia i Belgia, Belgias litteratur, Belgias franskspråklige litteratur, Kunst i Belgia, Musikk i Belgia, Teater i Belgia, Dans i Belgia og Film i Belgia.

Diplomatiske forbindelser mellom Belgia og Norge ble opprettet i 1905. Norge har ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liège og Zeebrugge, og Belgia har ambassade i Oslo.

Norsk naturgass utgjør en tredjedel av Belgias forbruk. Equinor (tidligere Statoil), Norsk Hydro, Yara, Mustad og Norske Skog er blant relativt få norske bedrifter som er etablert i Belgia. Flere norske rederier er representert i Antwerpen.

De fleste nordmenn i Belgia bor og arbeider i Brussel, og det er en norsk koloni i Antwerpen.

• Belgias geografi
• Belgias befolkning
• Byer i Belgia
• Belgias historie
• kunst i Belgia

• Globalis: Belgia
• Utenriksdepartements landsider: Belgia
• BBCs landsider: Belgia
• CIA World Factbook: Belgia
• Turistinformasjon for Belgia
• Belgia (offisielle nettsider)
• Webkart Belgia