Haile Selassie 1, eg. Ras Tafari Makonnen, etiopisk keiser. Guvernør av Harar-provinsen 1910, erklært som regent 1916 og regjeringssjef under keiserinne Zadwitu til 1928, da han lot seg krone til keiser. Tok tittelen negus nagest (kongenes konge) og navnet Haile Selassie 1 i 1930. Avsatt under revolusjonen i 1974 og erklært død i 1975. Han ble formelt gravlagt høsten 2000. 

Haile Selassie var født i 1892 i byen Ejersa Goro i Harar provinsen. Han var regnet som amharisk, men hadde også gurage og oromo aner. Hans far, Ras (prins) Mekonnen Woldemikael Gudessa var guvernør av Harar og hans mor, Yeshimebet Ali Abba Jifar var datter til den kjente Oromo lederen Ali Abba Jifar fra Wollo. Haile Selassie tilhørte det solomoniske dynasti og kunne gjennom sin oldemor, som var datter av Kong Sahle Selassie av Shoa, gjøre krav på den etiopiske kronen.

Haile Selassie begynte sin utdannelse gjennom den ortodokse kirke, hvor han fikk privat opplæring av presten Abba Samuel Wolde. Etter hvert ble denne opplæringen overtatt av etiopiske og utenlandske katolske prester, noe som gjorde at han også lærte seg fransk.

I 1906 ble Haile Selassie utnevnt til guvernør av Selale (Shoa), og til guvernør av Sidamo året etter. I 1910 ble han utnevnt til guvernør av Harar. Han ble i 1916 forfremmet til Ras (prins) og utpekt som Etiopias regent. Dette gjorde han til landets de facto styrer, og med Zewditu, datter av Menelik II (d. 1913), som keiserinne – kronet i 1917.

Haile Selassie viste seg tidlig som en moderne leder, men måtte balansere sine forsøk på forsiktige politiske reformer mot en sterk adelsstand. Han sikret Etiopia medlemskap i Folkeforbundet i 1923, og lovet samtidig å avskaffe slaveri i Etiopia. Han etablerte også flere moderne skoler og sykehus. Selv om disse var basert på vestlig modell, prøvde Haile Selassie samtidig å begrense den vestlige innflytelsen i Etiopia.

Den 7 oktober 1928 kronet keiserinne Zewditu Haile Selassie til konge (Negus), og etter Zewditus død i 1930, ble han den 2 november 1930 kronet til keiser (Neguse Negest; kongenes konge) av Etiopia.

Haile Selassie fortsatte sitt forsiktige moderniseringsprosjekt som keiser, og introduserte i 1931 Etiopias første grunnlov. Grunnloven gav inntrykk av demokratisk styresett, men den reelle makten forble hos keiseren. En revidert grunnlov vedtatt i 1955 etablerte en folkeforsamling, men igjen var demokratiske retter begrenset.

Italias invasjon i 1935 tvang Haile Selassie til å flykte, og fant seg selv i eksil i Bath i England fra 1936 til 1941. Det var også i 1936 han holdt sin berømte tale i Folkeforbundet hvor han anklaget de allierte for sin unnfallenhet i forhold til Italias aggresjon. Ved hjelp av britiske styrker returnerte Haile Selassie til Etiopia, og 5 mai 1941 inntok han Addis Ababa.

Den italienske okkupasjonen hadde kraftig svekket adelsstanden, og dette gjorde det mulig for Haile Selassie å intensivere sitt moderniseringsprogram. Utover 1950- og 1960-tallet ble utdanningstilbudet utvidet, og en rekke administrative reformer førte til et omfattende system av byråkrater direkte knyttet til keiseren. Haile Selassie utviklet i denne perioden kontakten med omverdenen, noe som gjorde at vestlig misjon og private investeringer bidro til moderniseringen. Et annet aspekt av dette var at tusenvis av etiopiere ble sendt til USA og Europa for videre studier. Forholdet til og støtte fra USA var også avgjørende for Haile Selassies mulighet til bygge opp et omfattende militærvesen. 

I 1950 ble Eritrea, som hadde tilhørt Italia under andre verdenskrig, bundet til Etiopia i en føderasjon – med løfte om selvstendighet i fremtiden. Haile Selassie omgjorde dette i 1962, da han innlemmet Eritrea som en av Etiopias provinser. Dette skapte den eritreiske frigjøringskampen, og i de følgende 30 år kjempet eritreere for sin selvstendighet – som de fikk i 1993. 

Haile Selassie var også avgjørende for dannelsen av Organization of African Unity (OAU) i 1963 – han klarte å få hovedsetet lagt til Addis Ababa, og var OAUs første leder. 

Allerede i 1960 hadde Haile Selassie overlevd et kuppforsøk, og i løpet av 1960-tallet hadde landet opplevd flere regionale motstandsbevegelser. Tørke i 1973 og en radikalisering av studenter forverret etterhvert situasjonen vanskelig for keiseren. Streiker og demonstrasjoner i løpet av våren 1974 avfødte begrensede reformer – men dette var for lite for sent. Sommeren 1974 gikk det militæret inn og støttet studentene, og 12 september 1974 ble Haile Selassie hentet fra sitt palass – i en folkevognsboble – og arrestert. Den 27 august 1975 ble det kunngjort at Haile Selassie hadde dødd av respirasjonssvikt – noe som siden har vært umulig å verifisere. I 1992 ble liket funnet gravd ned i palasset (noen rapporter påstår at han var gravlagt under en latrine), og i 2000 ble han igjen gravlagt av den ortodokse kirke i Treenighetskirken i Addis Ababa. EPRDF regimet avstod fra å gi ham en offisiell begravelse. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.