Kongresspartiet

Jawaharlal Nehru (til venstre) og Mahatma Gandhi var de mest sentrale politikerne i kampen for uavhengighet fra Storbritannia. Foto fra 1946.

Kongresspartiet ble sprengt i 1969 under striden mellom Indira Gandhi og partiets høyrefløy anført av Morarji Desai; hans gruppering ble senere kalt Old Congress eller Organization Congress, og gikk i 1977 inn i Janata-alliansen. Indira Gandhi samlet de fleste Kongressparti-tilhengere i sin mer radikale fløy, som ble kalt New Congress eller All-India Congress, senere Congress Indira, eller Congress (I). Bildet viser Desai (nummer to fra venstre) og Gandhi sammen med den sovjetiske statsministeren Aleksej Kosygin (nummer to fra høyre) i 1968.

Av /NTB Scanpix.

Kongresspartiet er et politisk parti i India. Opprinnelig var partiet en politisk bevegelse som førte an i selvstendighetskampen mot britene, og siden selvstendigheten i 1947 har de vært Indias ledende politiske parti. Kongresspartiet hadde regjeringsmakten i India i årene 1947–1977, 1980–1996 (bortsett fra 1989–1991) og 2004–2014.

Faktaboks

uttale:
kongrˈesspartiet
også kjent som:

Indian National Congress (INC)

Congress Party

Mahatma Gandhi, Jawaharlal Nehru og Indira Gandhi er blant Kongresspartiets mest kjente ledere. Ideologisk er partiet et vidtfavnende sentrum-venstre-parti.

Historie

Kolonitid

Kongresspartiet ble dannet i 1885 under navnet National Congress, men har siden 1947 blitt kalt National Congress Party. Partiet var til å begynne med moderat i sine nasjonale reformkrav.

Etter at radikale nasjonalistene tok ledelsen i 1916, ble partiet hovedorgan for den indiske frigjøringsbevegelsen. Lederne var intellektuelle hinduer med europeisk utdannelse og tilhørte for det meste de høyere kaster. Først med Mahatma Gandhi fikk Kongresspartiet tak på de store masser. Partiets mål var en enhetlig, indisk stat med hinduisk majoritet. Dette krav ble oppgitt i 1947 etter innbitt motstand fra muslimene, som krevde sin egen stat, Pakistan.

Selvstendighet

Kongresspartiet var helt dominerende i indisk politikk i årene etter selvstendigheten, med Jawaharlal Nehru som den ubestridte leder i 1951–1964. Etter Nehrus død var partiet i mange år preget av indre strid, for en stor del omkring Indira Gandhis person og politiske rolle. Kongresspartiet ble sprengt i 1969 under striden mellom henne og partiets høyrefløy anført av Morarji Desai; hans gruppering ble senere kalt Old Congress eller Organization Congress, og gikk i 1977 inn i Janata-alliansen.

Indira Gandhi samlet de fleste Kongressparti-tilhengere i sin mer radikale fløy, som ble kalt New Congress eller All-India Congress. Hun led et stort nederlag for Janata ved valget i 1977. Bitre indre stridigheter etter nederlaget sprengte Kongresspartiet på ny i januar 1978. Indira Gandhi samlet også denne gang de fleste Kongressparti-tilhengere i sin gruppering, som ble registrert under navnet Congress Indira, eller Congress (I). Etter valgtriumfen i 1980 overtok hun igjen regjeringsmakten. Ved sin død i 1984 ble hun etterfulgt av sønnen Rajiv Gandhi, som ledet partiet frem til sin død i 1991.

P. V. Narashima Rao var deretter leder frem til september 1996, da han ble etterforsket for korrupsjon, og Sitaram Kesri overtok. Sonia Gandhi, enke etter Rajiv Gandhi, overtok som leder av Kongresspartiet fra mars 1998. Partiet er i de senere år blitt kritisert for korrupsjon og byråkrati og fikk relativt lav oppslutning ved valgene i 1996, 1998, 1999 og 2014. De fikk en overraskende valgseier i 2004. Kongresspartiet økte mandattallet fra 112 til 149 og dannet regjering med støtte fra venstrefløyen.

Ved parlamentsvalget i 2014 ledet Sonia Gandhis sønn, Rahul Gandhi, valgkampen. Han har blitt ansett som partiets uoffiselle statsministerkandidat og partiets «kronprins». Partiet gjorde et dårlig valg, og måtte overgi regjeringsmakten til Narendra Modi og det hindunasjonalistiske BJP-partiet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg