Genève, by i Sveits, hovedstad i kanton Genève. Den ligger vakkert til ved Rhônes utløp fra Genèvesjøen, og har 199 000 innbyggere (2017), med forsteder 585 400 innbyggere (i agglomerasjonen Genève).

Genève er etter Zürich Sveits' største by, regnet både med og uten forsteder. Forstadsbebyggelsen fortsetter dels inn i Frankrike, blant annet Annemasse.

Genève er en svært internasjonalt orientert by. Mer enn 200 internasjonale organisasjoner har sete i byen, blant annet det internasjonale Røde Kors, den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Verdens helseorganisasjon (WHO), Kirkenes Verdensråd, Verdens handelsorganisasjon og flere FN-organer. Byen er også europeisk senter for De forente nasjoner (FN) som disponerer bygningen til det tidligere Folkeforbundet, som hadde sitt hovedsete her fra 1919 til 1946.

Genève er videre et internasjonalt finanssenter, en viktig industri- og turistby og verdens fjerde største konferanse- og kongressby. Byen er et knutepunkt for jernbane- og flytrafikken, og er ellers et kultursenter for det fransktalende Sveits. Byens internasjonale betydning kan illustreres ved at utlendinger har hele 86 prosent av gjestedøgnene ved hotellene i byen; andelen i Sveits som helhet er til sammenligning 56 prosent (2015).

Industrien har særlig vekt på produksjon av ur, med merker som blant annet Rolex og Patek Philippe, dessuten instrumenter, maskiner og andre verkstedprodukter. Ellers er grafisk og kjemisk industri av betydning. Byen er også kjent for sine motevarer og fremstilling av smykker.

Universitetet er vokst frem av akademiet som Calvin grunnla i 1559. Byen har flere høyskoler og viktige kulturinstitusjoner, blant annet et kjent musikkonservatorium og mange betydelige muséer, kunstsamlinger og botanisk hage med eksotiske planter og fugler.

Den gamle bydelen, Vieille Ville, ligger på en høyde på venstre Rhônebredd, og preges av smale, krokete gater. Her ligger blant annet St. Pierre-katedralen (1160–1232), rådhuset (1440–1578) og Collège St. Antoine, grunnlagt av Calvin. I nærheten av rådhuset ligger huset hvor Rousseau ble født, samt reformasjonsmonumentet (1917). Gamlebyen er tilholdssted for handels- og finanslivet. På denne siden av Rhône ligger også bydelene Plainpalais med universitetet og Eaux-Vives.

På høyre bredd ligger industri- og boligstrøket St. Gervais, hovedjernbanestasjonen, bydelen Les Pâquis og lengst i nord den internasjonale bydelen med det storslåtte FN-palasset (bygd i perioden 1929–1937 for Folkeforbundet) og ILOs bygning på hver sin side av den botaniske hagen.

Den internasjonale lufthavnen (Cointrin) ligger fem kilometer nordvest for selve byen. Opprinnelig lå den til dels på fransk område, men etter en grenseregulering ligger den nå i sin helhet i Sveits. Langs sjøen fører vakre promenader, og ute i sjøen ligger den 145 m høye fontenen Jet d'Eau. Med sine storslåtte omgivelser, mange prektige byggverk, promenader og parkanlegg er Genève en av Europas vakreste byer. Man kan fra byen se toppen av Mont Blanc.

I keltisk tid var Genève allobrogenes hovedstad, men det er funnet rester av eldre pælebebyggelse. Romerne erobret Genève i 120 fvt. og gjorde den til by som ble kalt Genua eller Genava. Den eldste dokumentasjonen av navnet er gitt av Cæsar etter ødeleggelsen av broen over Rhône i 58 fvt.

I 443 evt. kom burgunderne til makten og gjorde Genève til hovedstad i sitt rike, og byen ble i 543, sammen med Burgund, lagt under frankerne. Fra 888 til 1032 tilhørte byen det nye kongeriket Burgund, og kom så under det tysk-romerske keiserriket. Fra 1124 stod den under fyrstebiskopene av Genève. Under stridighetene mellom denne og greven av Savoie oppnådde Genève fra 1287 et utstrakt selvstyre og var på 1300- og 1400-tallet en viktig markedsby. Overfor trusselen fra Savoie og fyrstebiskopen sluttet Genève i 1519 forbund med Fribourg, i 1526 med Bern.

I 1536 ble reformasjonen innført, og samme år kom Calvin til byen og gjorde den til et sentrum for reformasjonen. Her innførte han etter hvert et teokratisk styresett. Genève ble et tilfluktssted for religiøse flyktninger fra Frankrike og Italia. Etter reformasjonen fant franske protestanter (hugenotter) tilflukt i Genève, og de bidro sterkt til byens økonomiske utvikling. Fra dem stammer blant annet urindustrien. I 1584 sluttet byen «evig forbund» med Bern og Zürich.

I 1590 ble landskapet Gex erobret fra hertugen av Savoie, som i 1602 gjorde et mislykket forsøk på å innta Genève ved et overraskende angrep («l'escalade»). Dette minnes ennå ved en årlig folkefest.

Den franske kongens tilbakekallelse av det nantiske edikt i 1685 brakte en ny bølge av hugenottiske flyktninger til byen.

Genève ble et internasjonalt kultur-, handels- og banksenter og tapte etter hvert sin strenge kalvinistiske karakter. Motstanden mot det aristokratiske styresettet førte i 1794 til en revolusjonær periode under inntrykk av revolusjonen i Frankrike, men byen ble snart besatt av franskmennene og i 1798 gjort til hovedstad i departementet Léman. I 1814 ble Genève igjen selvstendig og sluttet seg i 1815 til Sveits.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. november 2009 skrev Stig Rune Pedersen

I artikkelen om Geneve står det bl.a.: "Genève er den mest storbypregede av Sveits' byer." Dette synes jeg er upresist, siden Geneve ikke er Sveits' største by (som er Zurich), og siden uttrykket storby gjerne referer til byer som er mange ganger større enn Geneve (New York, London osv.). Geneve preges ikke av mange høye bygninger, men derimot av Geneve-sjøen og fjellene rundt. Min personlige oppfatning, etter flere besøk i Geneve, er at byen derimot er ganske liten, men at den er svært internasjonal. Det er inntrykket jeg sitter igjen med. Så en bedre beskrivelse av Geneve kunne vært "Geneve er den mest internasjonale av Sveits' byer", eller kanskje til og med en av Europes mest internasjonale byer?

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.