Makarios 3.

Som en av lederne for gresk-kypriotenes kampanje for å ende britenes kolonistyre på Kypros og få til en forening med Hellas (enosis) ble Makarios i 1956–1957 internert på Seychellene, mistenkt for å ha hatt forbindelse med oberst Georgios Grivas' terroristbevegelse EOKA. Før han tok over som erkebiskop hadde Makarios vært en av organisatorene for en uoffisiell folkeavstemning om enosis (union med Hellas) i 1950, der 96 prosent av gresk-kypriotene stemte for. Avstemningen ble gjennomført i kirkene.

Makarios' forhold til den væpnede frigjøringsbevegelsen EOKA er fremdeles ikke klarlagt. Mye kan tyde på at han var en av grunnleggerne av bevegelsen i 1952, selv om han skal ha vært motstander av en voldelig strategi. Gresk-ortodokse geistlige var sterkt involvert i organiseringen og finansieringen av den voldelige kampanjen mot britiske kolonipersonell som varte fra 1955 til 1959.

I 1959 fikk Makarios delta i forhandlingene som førte til selvstendighet for Kypros. Samme år ble han valgt til president i den nye uavhengige staten Kypros, og tiltrådte i 1960. Han ble gjenvalgt i 1968 og 1974.

Den høyreekstreme, militante grupperingen EOKA B var misfornøyde med Makarios, som de mente var for moderat, og etter flere attentatforsøk gjennomførte de et Athen-støttet statskupp og gresk militær intervensjon i juli 1974. Bakgrunnen for dette var at store deler av gresk-kypriotene var misfornøyde med at Kypros ble en uavhengig stat og ikke innlemmet i Hellas. Særlig på høyresiden og blant Makarios' tidligere allierte geriljaledere var misnøyen sterk, og disse elementene hadde støtte fra militærjuntaen i Athen.

Kuppet førte imidlertid til en tyrkisk militær intervensjon, og etter hvert opprettelse av den tyrkisk-støttede staten Nord-Kypros, og førte også til juntaen i Athen sitt fall. Etter kuppet ble Makarios gjeninnsatt i desember samme år. Han var deretter president til sin død i 1977.

• Kypros' historie
• Kypros' samtidshistorie