Gamal Abdel Nasser var en egyptisk offiser og politiker. Han var Egypts statsminister fra 1954 og president fra 1956 til 1970.

Nasser deltok i krigen mot Israel i 1948 og ble oberst. Senere var han en av lederne av kuppet mot kong Farouk i 1952, og klarte å sikre seg stadig større makt gjennom sin virksomhet i revolusjonsrådet. I juni 1953 ble Nasser visestatsminister, i februar 1954 statsminister og i november samme år også statssjef, da han overtok som formann i Revolusjonsrådet.

I november 1956 ble Nasser president i Egypt, etter at han hadde satt general Muhammad Naguib ut av spill. Presidentembedet ble bekledd etter at en ny grunnlov var blitt innført, og valget av Nasser ble bekreftet i en folkeavstemning. Han forble president til sin død i september 1970.

Nasser førte en meget aktiv nasjonalistisk politikk og arbeidet for å samle de arabiske landene under Egypts førerskap. Hans dristige utenrikspolitikk og radikale innenrikspolitikk skaffet ham meget stor popularitet i Egypt og i andre land i Midtøsten.

I mars 1958 ble Nasser president for Den forente arabiske republikk (Egypt og Syria) og 1962 formann for den arabiske sosialistiske union. Etter nederlaget i Seksdagerskrigen mot Israel i juni 1967 erklærte Nasser at han var trådt tilbake som president. Beslutningen ble imidlertid like etter omgjort, og han ble nå dessuten sjef for regjeringen. I 1970 distanserte Nasser seg fra de mest pågående grupper innenfor den arabiske geriljabevegelsen og anbefalte drøftinger med Israel om våpenhvile.

Nassers bok Egypts frigjøring kom i norsk oversettelse i 1959.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.