Ho Chi Minh var en revolusjonær, vietnamesisk politiker. Han var en overbevist kommunist og nasjonalist. Foto fra circa 1946.

Ho Chi Minh av Uknown . Falt i det fri (Public domain)

Ho Chi Minh var en revolusjonær, vietnamesisk politiker. Han var overbevist kommunist og nasjonalist, og hadde Vietnams selvstendighet som sitt fremste mål. I 1941 grunnla han den nasjonale vietnamesiske frigjøringsbevegelsen Viêt Minh, som bekjempet både japanerne og det franske kolonistyret i Indokina i 1940- og 1950-årene. I 1945 utropte han Den Demokratiske Republikk Vietnam. Etter seieren i Indokinakrigen (1946–1954) mot Frankrike ble han president i det selvstendige Nord-Vietnam.

Under Vietnamkrigen ble Ho Chi Minh et viktig antiimperialistisk symbol og en samlende kraft i motstandskampen mot de amerikanske intervensjonsstyrkene. Ho Chi Minh regnes som grunnleggeren av det moderne Vietnam. Etter seieren i krigen og Vietnams gjenforening i 1975 ble Sør-Vietnams hovedstad Saigon omdøpt til Ho Chi Minh-byen.

Ho Chi Minh var utdannet lærer, og arbeidet i flere år som sjømann i utenriksfart. Han oppholdt seg i Paris under første verdenskrig, og arbeidet en tid som fotograf. Han ble medlem av det franske sosialistiske parti, og var spesielt opptatt av kolonifolkenes frigjøringskamp. Han skrev artikler og boken Procès de la colonisation française. Han var medlem av det franske kommunistparti fra 1920.

Ho oppholdt seg i Moskva i 1923–1925 hvor han ble kjent med Lenin og Trotskij. Han var medlem av Mikhail Borodins delegasjon i Kina i 1925–1927. Etter et nytt Moskvaopphold vendte han tilbake til Østen, der han i 1930 samlet de rivaliserende kommunistiske fraksjoner til et enhetlig parti. Etter et bondeopprør i 1930 ble han dømt til døden in absentia av franskmennene. Han ble arrestert i Kina av Guomintang i 1942, men frigitt etter inngripen av amerikanerne som ville bruke hans organisasjon til spionasje mot japanerne i Indo-Kina. Han fikk støtte av de allierte som leder av Viêt Minh, en nasjonal frigjøringsbevegelse han hadde stiftet i 1941 i Sør-Kina.

Ho ble president i Den demokratiske republikken Vietnam, proklamert i september 1945, og undertegnet overenskomsten med Frankrike i mars 1946. Etter bruddet med den franske regjeringen i desember 1946, hadde Ho sitt hovedkvarter i Thai Nguyen inntil Hanoi ble hovedstad i 1954, etter den franske kapitulasjon ved Dien Bien Phu.

Da en forfatning i Nord-Vietnam trådte i kraft i 1960, ble Ho valgt til president og på partikongressen samme år til partiformann. Han brukte sin autoritet til å holde Nord-Vietnam utenfor den ideologiske striden mellom Beijing og Moskva. Han arbeidet for å forene folk og parti i kampen mot Saigonregjeringen og etter 1965 mot USA, med gjenforening av de to adskilte landsdelene som målsetning. Ho var kjent for en asketisk livsførsel og ble på folkemunne gjerne kalt Bac Ho (Onkel Ho).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.