Finnmark er det fylket som har minst dyrket mark totalt og per innbygger, og bare 0,2 prosent av det totale arealet er dyrket.

Klimaet setter klare begrensninger for jordbruksproduksjonen i Finnmark, og arealene brukes stort sett til produksjon av fôr. Åkerarealet utgjorde i 1999 bare 8 % av det totale jordbruksarealet i fylket.

Husdyrhold er viktigst, hovedsakelig storfe til melke- og kjøttproduksjon. De viktigste jordbruksområdene finnes på sandbunn i dalene og fjordbotnene, særlig i kommunene Alta og Tana som samlet har vel halvparten av fylkets jordbruksareal. Jordbruk av betydning finnes også i kommunene Karasjok, Porsanger og Sør-Varanger. Selv om gjennomsnittlig bruksstørrelse er noe høyere enn i landet som helhet (160 daa i Finnmark, 148 i landet som helhet), er brukerne avhengige av inntekter utenom jordbruket. Antall bruk gikk noe ned i 1990-årene, men jordbruksareal i drift har de siste årene vist en svak økning. Fylket er ikke selvforsynt med noe jordbruksprodukt.

Skogbruk har svært liten betydning for sysselsettingen. Nesten all produktiv skog er statseid, og Statens trelastbruk har to større sagbruk, i Kirkenes og Karasjok tettsted.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.