Enguridemningen. Av . CC BY SA 2.0

Økonomi og næringsliv i Georgia

Mikheil Saakasjvili var president da Georgia fikk fart på økonomien og bukt med korrupsjonen.
.
Lisens: CC BY 2.0
President Salome Zurabisjvili blant druerankene. Vinproduksjon har gamle tradisjoner og er et viktig eksportprodukt.
.
Lisens: CC BY SA 2.0
I Georgia fins det lange tradisjoner for å gjære og oppbevare vinen i leirbeholdere som kalles kvevri. Fortsatt framstilles en god del vin på denne måten.
.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Artikkelstart

Georgia har hatt økonomisk vekst i årene etter 2000. Sovjetunionens oppløsning, korrupsjon og flere kriger førte til en nær økonomisk kollaps i Georgia på 1990-tallet. Dette endret seg etter at den såkalte roserevolusjonen i 2003 brakte nye reformpolitikere til makten. Fra 2005 til 2019 kunne Georgia vise til en gjennomsnittlig årlig vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 5,3 prosent (Verdensbanken 2020). I 2019 var BNP per innbygger nominalt kommet opp på 4 765 amerikanske dollar eller 15 000 internasjonale dollar justert etter kjøpekraften (IMF 2020). Bruttonasjonalproduktet per innbygger er litt høyere enn i nabolandene Aserbajdsjan og Armenia, men rundt 50 prosent lavere enn i nabolandene Russland og Tyrkia.

Georgia har siden 2005 ført en liberal økonomisk politikk med lave og flate skatter. På 1990-tallet ble det åpnet for privat eierskap av boliger og jordbruksarealer. Privatiseringen av statlige bedrifter skjøt fart etter 2004. Mens det i 2012 fortsatt var 490 statlige bedrifter, var tallet i 2019 redusert til 97. Landet fører en åpen handelspolitikk, og er et transittland både for handel og transport.

Georgia var både i sovjettiden og senere kjent for omfattende korrupsjon, men etter at Mikheil Saakasjvili kom til makten i 2004, lyktes det Georgia å luke ut det meste av korrupsjonen på lavere nivå. Korrupsjonsnivået er per 2020 ikke bare betydelig lavere enn i nabolandene, men også lavere enn i de fleste EU-landene i Sør- og Øst-Europa.

Arbeidsledigheten har gradvis blitt mindre. Mens den i 2009 lå på 18,3 prosent, var den i 2019 kommet ned i 11,6 prosent (IMF 2020). Prosentandelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen har sunket fra omkring 30 prosent i 2005 til rundt 14 prosent i 2019 (Verdensbanken 2020). Den offentlige gjelden var i 2019 på 42,6 prosent av BNP, men er ventet å øke betraktelig under koronakrisen.

Georgia er rangert som nummer 7 i verden på Verdensbankens liste over hvor enkelt det er å drive næringsvirksomhet. Av europeiske land er det kun Danmark som ligger høyere på listen (2020). Etter New Zealand er Georgia ansett for å være det landet i verden der det er enklest å etablere en bedrift.

Georgia undertegnet i 2014 en assosiasjonsavtale med EU som også inkluderte en omfattende frihandelsavtale.

Informasjonen og tallmaterialet ovenfor inkluderer ikke utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia.

Landbruk

En stor del av folk i Georgia er avhengig av egen landbruksproduksjon for å overleve. Mye selges på torgene i byene.
.
Lisens: CC BY SA 2.0
Georgiske grekere på en teplantasje i Tsjakva ved Svartehavskysten i tiden før 1. verdenskrig.
.

Variert jordsmonn og klimatiske forhold gir rom for et vidt spekter av landbruksproduksjon. Rundt 40 prosent av landets areal er jordbruksland. Nærmere to tredeler av dette utgjøres av enger og beitemarker.

Rundt halvparten av befolkningen er sysselsatt i landbrukssektoren. Hele 98 prosent av disse er selvstendig næringsdrivende. Mye er rettet mot eget forbruk. Det er vanlig for en familie å holde et mindre antall kyr, okser, griser og fjærkre. Sauer og geiter forekommer og. Setervirksomhet er fortsatt vanlig til fjells. På landsbygda er rundt 83 prosent av befolkningen avhengig av egen landbruksproduksjon for å kunne overleve. Landbruksproduksjonen utgjorde sammen med skogbruk og fiske 6,6 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2019 og har siden 1990-tallet hatt en fallende tendens. Kollektivbrukene fra sovjettiden er avskaffet og for det meste erstattet av småbruk med lav produktivitet.

Georgia har lange tradisjoner for å produsere vin. Vin skal ha blitt laget alt for 8 000 år siden. Vindruer dyrkes over store deler av landet, men landsdelen Kakheti nord for Tbilisi er sentrum for landets vinproduksjon. Druer stod i perioden 2012-2018 for 51 prosent av fruktavlingene. Sammen med epler, tangeriner, ferskener og nøtter utgjorde druer 88 prosent av all frukten som ble dyrket. Takket være det subtropiske klimaet vokser det i Georgia også kiwi, feijoa, fikner, aprikoser, granatepler, kakiplommer, japansk mistel, hvitmorbær og ulike sitrusfrukter.

I sovjettiden var Georgia en av verdens fem ledende produsenter av te og stod for det meste av det som ble konsumert av te i Sovjetunionen. Selv om teproduksjonen er i ferd med å ta seg opp igjen, er produksjonen minimal i forhold til midten av 1980-tallet. Mens teplantasjer i det sovjetiske Georgia i 1985 produserte 152 000 tonn te, ble det i 2016 ikke fremstilt mer enn 3 000 tonn. Tobakksdyrkingen er en annen sektor som ikke har klart å reise seg etter Sovjetunionens sammenbrudd. Eksporten av tobakk og sigarer har økt de senere år, for det meste takket være re-eksport av tobakksprodukter.

Produksjonen av hasselnøtter har blitt en viktig eksportvare. Det dyrkes mye hvete og bygg. Trass i økt produksjon av hvete er det ikke nok til å dekke Georgias eget behov. Det importeres derfor mye hvete fra Russland.

Produksjonen av mais har falt i perioden 2012–2018. Produksjonen av tomater og agurker var i 2018 henholdsvis 51 og 33 tusen tonn.

Skogbruk

Mesteparten av skogen i Georgia ligger i bratte heng som her i fjellregionen Svaneti.
.
Lisens: CC BY NC 2.0

Rundt 40 prosent av Georgia er dekket av skog. 93 prosent av skogene ligger på 500 meters høyde eller høyere. Mer enn 80 prosent av skogene befinner seg i heng som er 21 grader bratte eller mer. Rundt 10 prosent er urskog. Omkring 52 prosent av skogene i landet består av bøketrær. Store områder er også dekket av eik, edelgran, agnbøk, furu og or.

All skog i Georgia er i offentlig eie. For å drive tømmerhogst kan skogområder leies av staten for en periode på opptil 49 år. Rundt 600 000 innbyggere har også rett til å felle tømmer til egen vedfyring. Eksport av rundtømmer er forbudt. I 2017 eksporterte Georgia treprodukter til en verdi av 37,5 millioner amerikanske dollar. 41 prosent av eksporten gikk til Iran.

Fiske

Fiskemarkedet i Batumi.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Fiskeproduksjonen i Georgia er beskjeden. Bare rundt 10 prosent av fisken som konsumeres i landet, er ikke importert. Det fiskes noe i Svartehavet, men størstedelen av de rundt 213 000 tonn som ble fisket i 2018, var fisk fra elver og ferskvann. Fangst av regnbueørret dominerer etterfulgt av karpe. Oppdrettsfiske er drevet av småbedrifter, sesongpreget og i stor grad rettet mot utenlandske turister. Av det som eksporteres, er 80 prosent fersk eller kjølt fisk som hovedsakelig går til Tyrkia. Noe av ansjosen som fiskes i Svartehavet, selges også til Tyrkia. Fiskemel og fiskeolje eksporteres til det europeiske markedet.

Bergverk

Brudd for utvinning av kobber i Bolnisi i Georgia.
.
Lisens: CC BY NC 2.0

Gruvesektoren i Georgia preges av betydelige forekomster av mangan, kobber og gull samt små og middelsstore steinbrudd for utvinning først og fremst av marmor og ulike byggeråstoffer. I de senere år har utvinningen av gull og kobber økt. Mangan forekommer mest i den vestlige delen av landet, mens gullforekomstene først og fremst ligger i øst. En antar at det fins betydelig gullforekomster i nordvest, men disse er ikke så godt utforsket. Det fins og forekomster av aluminium, antimonitt, arsen, barytt, bentonitt, bly, edelstener og halvedelstener, kull, sink, sølv og zeolitt.

Tap av menneskeliv i gruvene har blitt knyttet til statlig deregulering og bruk av gammelt utstyr og teknologi. Kullgruvene i Tkibuli ble midlertidig stengt etter en dødsulykke i 2018. Staten har solgt seg ut av all gruvedrift, men en statlig domstol innsatte i 2017 en ny styreleder for selskapet som driver manganutvinning i Tsjiatura.

Georgia driver for tiden ingen mineralutvinning i Svartehavet.

Energi

Enguridemningen.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Forbruket av primærenergi var i 2016 på 204 petajoule (PJ). Per innbygger var forbruket på 51,9 gigajoule (GJ), som er betydelig lavere enn gjennomsnittet i verden; 77,5 GJ.

Elektrisitetsforbruket per innbygger lå i 2016 på 2 671 kilowatt timer (kWh), litt under gjennomsnittet i verden på 2 785 kWh.

Rundt 75 prosent av den elektrisiteten som ble produsert i 2019, kom fra vannkraftverk, rundt 24 prosent fra varmekraftverk og omkring 1 prosent fra vindkraftverk. Det fins totalt 93 større og mindre vannkraftverk, 5 varmekraftverk og 1 vindkraftverk. Det er en økende satsing på solkraft, men for å øke eksporten av elektrisk energi satser staten først og fremst på å bygge flere vannkraftverk i landets utallige vassdrag. Flere steder har staten blitt kritisert for ikke å ta hensyn til lokalbefolkningens interesser. I fjellregionen Svaneti har store protester mot vannkraftutbygging de senere årene ført til en lavere takt i utbyggingen.

Georgia importerer litt elektrisk energi fra Aserbajdsjan og Russland, men dette var i 2019 mindre enn 14 prosent av hva landet selv produserte. Samtidig eksporterte Georgia rundt 2 prosent av landets elektriske energi til Armenia, Aserbajdsjan, Russland og Tyrkia, først og fremst sommerstid. Noe elektrisk kraft går i transitt gjennom det georgiske elektrisitetsnettet fra Aserbajdsjan til Tyrkia og fra Russland til Armenia og Tyrkia.

I 2019 kom over 37 prosent av all vannkraften i Georgia fra Enguri vannkraftverk, som er delt mellom Georgia og utbryterrepublikken Abkhasia. Enguridemningen, en av verdens høyeste demninger, ligger de facto på den georgiske siden av grensen, mens kraftverket ligger på den siden som ikke kontrolleres av georgiske myndigheter. Vannkraftverket er et av de få områder der Georgia og Abkhasia samarbeider. I 2019 gikk over 61 prosent av vannkraftverkets produserte kraft til Abkhasia.

Georgia importerer all naturgass fra Aserbajdsjan. Russisk gass går i transitt gjennom Georgia til Armenia og Tyrkia.

Det utvinnes litt olje i Georgia samtidig som det drives oljeleting både i den georgiske delen av Svartehavet, utenfor Tbilisi og i regionen Kakheti.

Industri

Georgia: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.
Den ærverdige, sovjetiske hovedbygningen til selskapet Rustavi Steel.
.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Litt over 8 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien. I 2019 stod industriproduksjonen for 18,4 prosent av Georgias bruttonasjonalprodukt.

Innenfor mat- og drikkevareindustrien er vin, brennevin og mineralvann svært viktige eksportprodukter. De georgiske mineralvannsmerkene Borjomi, Nabeghlavi og Likani er populære i landene i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa.

Innenfor metallindustrien er det størst produksjon av ferrolegeringer. Av ikke-metalliske mineralprodukter dominerer framstillingen av ferdigsement og sement. Kunstgjødsel er det klart viktigste produktet innenfor den kjemiske industrien. Selv om flere stålverk og landets ledende kunstgjødselfabrikk fortsatt er i drift i Rustavi, er den før så viktige sovjetiske industribyen et levende eksempel på hvor vanskelig det har vært å takle omstillingen fra sovjetiske planøkonomi til markedsøkonomi. En stor del av industribedriftene i byen har enten innskrenket eller innstilt virksomheten. Noen har blitt solgt billig til utenlandske eiere.

Den største veksten på 2010-tallet har skjedd innenfor elektronikk-, tekstil- og plastindustrien samt den farmasøytiske industrien.

Turisme

Tbilisi.
.
Lisens: CC BY 2.0
Osjgol (engelsk: Ushguli) er på UNESCOs verdensarvliste.
Off-piste skikjøring nedenfor fjellet Osjba i fjellregionen Svaneti.

Georgia har de siste ti år satset sterkt på reiselivssektoren, og det har vært en jevn og kraftig økning i antall besøkende fra utlandet. Mens det i 2010 var litt over 2 millioner som besøkte landet, hadde antall besøkende i 2019 økt til nesten 9,4 millioner.

Reiselivet stod i 2019 for 8,1 prosent av BNP sammenliknet med 6,1 prosent i 2010.

De fleste besøkende kommer fra nabolandene Russland, Aserbajdjsan, Tyrkia og Armenia. Veksten i reisende er størst fra EU land.

Hovedattraksjonene i landet er Tbilisi, Batumi og fjellene i Store Kaukasus. Hovedstaden Tbilisi er den klart største byen med et yrende folkeliv og en vakker gammelby. Sommerstid tiltrekker Svartehavskysten og spesielt badebyen Batumi seg mange gjester. Stier i de mange nasjonalparkene samt fjellstiene i Store Kaukasus er populære blant turgåere. Vinterstid lokker skisentrene og mulighetene for å kjøre off-piste i Gudauri, Bakuriani, Goderdzi samt regionen Svaneti.

Georgia er rikt på kirker og kulturminner. Den gamle hovedstaden Mtskheta, Gelati-klosteret øst for Kutaisi og ei grend i Svaneti er på UNESCOs verdensarvliste.

Utenrikshandel

Georgias samlede eksport har de senere år økt kraftig. I 2019 utgjorde den 3,77 milliarder amerikanske dollar mot 3,36 milliarder amerikanske dollar i 2018. Importen var i 2019 på 9,06 milliarder amerikanske dollar mot 9,14 milliarder amerikanske dollar i 2018. Georgia hadde dermed i 2019 et underskudd på handelsbalansen med utlandet på 5,29 milliarder amerikanske dollar.

53,1 prosent av eksporten gikk i 2019 til Samveldet av uavhengige stater (SUS), 21,9 prosent til EU og 25 prosent til andre land. Landsmessig var eksporten størst til nabolandene Aserbajdsjan (13,2 prosent), Russland (13,2 prosent) og Armenia (10,9 prosent) samt til Bulgaria (7,5 prosent) og Ukraina (6,5 prosent).

De viktigste eksportvarene var biler, kobbermalm og kobberkonsentrat, ferrolegeringer, vin og legemidler. Selv om Georgia har en liten bilproduksjon, gjenspeiler eksporten av biler for det meste re-eksport av importerte bruktbiler. Også en del kobbermalm og kobberkonsentrat importeres og re-eksporteres.

26,9 prosent av Georgias import kom i 2019 fra Samveldet av uavhengige stater (SUS), 25,6 prosent fra EU og 47,5 prosent fra andre land. Georgia importerte mest fra Tyrkia (17,8 prosent) etterfulgt av Russland (10,8 prosent), Kina (9.5 prosent), Aserbajdsjan (6,2 prosent) og Tyskland (4,9 prosent). De viktigste importvarene var petroleum og petroleumsolje, biler, kobbermalm og kobberkonsentrat, legemidler samt petroleumsgass og andre gasser.

Samferdsel

Stadler tog fra det statlige georgiske jernbaneselskapet.
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Havnebyen Batumi.
.

Georgia og Transkaukasia forbinder Europa med Asia. Hovedåren i dagens georgiske jernbanenett er knyttet til utbyggingen av jernbaneforbindelsen mellom Det kaspiske hav og Svartehavet på slutten av 1800-tallet. Også i dag utgjør samferdselsåren gjennom Transkaukasia den korteste forbindelsen mellom Sentral-Asia og Europa. Georgias samlede jernbanenett er 2 084 kilometer langt, men bare litt over halvparten er i bruk. En ny jernbanelinje ble nylig åpnet fra Baku via Tbilisi til Kars i Tyrkia. Jernbanelinjen som via Abkhasia forbinder det georgiske jernbanenettet med det russiske, er for tiden stengt.

Veinettet består av 20 930 kilometer med vei, hvorav 1 314 kilometer er europavei. Den georgiske militærveien som forener Georgia og Russland, fungerer også som transittvei for blant annet Armenia og Tyrkia, og er kjent for lange køer på russisk side.

Jernbane- og veinettet er knyttet til flere havner ved Svartehavet. De to største havnene ligger i Poti og Batumi. De tre internasjonale lufthavnene ligger i Tbilisi, Batumi og Kutaisi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg