Økonomi og næringsliv i Georgia

Regjeringen fører en markedsrettet politikk, og ble av Verdensbanken i 2007 kåret til verdens mest reformvillige land på det økonomiske området.

Borgerkrigen i Abkhasia 1993 førte til noe nær en økonomisk kollaps for Georgia. Pengepolitikken har blitt strammet inn og inflasjonstakten noe dempet. I 1996 ble det introdusert en del reformtiltak, bl.a. privat eierskap til land og privatisering av bankvesenet.

Georgia har de siste årene satset på å bli et transittland for handel og olje- og gasstransport. Mange georgiere arbeider i Russland, og pengene de sender hjem, er en av landets viktigste inntektskilder.

Russlands støtte til utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Osetia skaper imidlertid en del vansker for landets økonomiske politikk.

Georgias industri har stort sett ligget brakk siden Sovjetunionens oppløsning og sliter med å omstille seg til høye energipriser.

Landbruket bidrog med anslagsvis 13 % av BNP i 2008 og nær 55 % av sysselsettingen. Landbruket ble i sovjettiden i stor grad drevet som kollektivbruk. Etter selvstendigheten ble det satt i gang en privatisering av landbruket.

I det fuktige subtropiske lavlandet ved Svartehavet dyrkes sitrusfrukt o.a. frukt, te, kamfer og tobakk (i Abkhasia). I landet omkring Kutaisi, Imeretija, dyrkes vindruer og det avles silke. Det viktigste vindistrikt er imidlertid den østlige delen, Kakhetija. Georgia har lange tradisjoner med vinproduksjon, og produserte vin allerede 6000–8000 år f.Kr. Vinproduksjonen fikk imidlertid et tilbakeslag under Gorbatsjovs antialkoholkampanje omkring tiårsperioden 1980–90. 2/3 av den dyrkede jorden opptas av mais og hvete. Ellers dyrkes blomster, sukkerbeter, mandler m.m. Kvegavlen er særlig utbredt i øst, der det er godt om beiteland. Sauer og geiter holdes særlig i fjellbeitene.

Omkring 38 % av arealet er skogkledd og Georgia har en god variasjon i treslag.

Georgia har rike forekomster av mangan og kull. Særlig finnes disse ved Tsjiatura i Imeretija. Ellers forekomster av barytt, diatoméskifer, agat, marmor, alabast, jern, arsenikk, molybden, wolfram og kvikksølv.

I 2007 stod vannkraft for ca. 80 % av landets energiproduksjon. Gassproduksjon utgjorde ca. 17 % av landets energiproduksjon. Georgia har siden slutten av 1990-årene åpnet flere rørledninger for transport av olje- og gass til naboland.

Industriprodukter utgjorde 29 % av BNP i 2008, og sysselsatte 9 % av arbeidsstokken. Produksjon av vin, metallvarer, maskiner, kjemikalier og tekstiler har tradisjonelt vært viktigste industribransjer. Den politiske situasjonen resulterte i en fullstendig kollaps i industrien i første del av 1990-årene.

Industrien i Tbilisi produserer bl.a. maskinverktøy, silke og ulltekstiler foruten lærvarer. Kutaisi er sentrum for fremstilling av silke, ulltekstiler, bilmotorer og kjemikalier, mens Rustavi, rett sørøst for Tbilisi, har produksjon av jern og stål, gjødningsstoffer og kunstfibrer, og Batumi petroleumsraffinering og kjemisk industri.

Viktigste eksportvarer er jern- og metallvarer, gull, fly, sitrusfrukt, te, vin og andre landbruksvarer. Det importeres petroleum, korn og andre matvarer, maskiner og reservedeler og transportutstyr. Viktigste handelspartnere er Russland og Tyrkia. Ellers en del samhandel med Tyskland, Turkmenistan, Ukraina, Kasakhstan, Aserbajdsjan og Storbritannia.

Samferdselsnettet er, som resten av samfunnet, rammet av de etniske konfliktene og den økonomiske situasjonen, noe som er synlig både mht. manglende vedlikehold og mangel på drivstoff.

Jernbanenettet har en lengde på til sammen 1620 km og forbinder hovedstaden med svartehavskysten og samtlige naboland. Veinettet (20 363 km) er best utbygd i landets sentrale deler. Viktigste havnebyer er Batumi, Poti og Sukhumi. Internasjonal lufthavn ved Tbilisi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.