kirke

Trekirker fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er vanlige i Norge.

Vike kirke i Vikaneset, Lindås av . CC BY SA 2.0

Kirke. Markering av en kirkes forskjellige partier.

kirke av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

En kirke er en bygning som brukes til å holde kristne gudstjenester.

Faktaboks

Etymologi

Av gresk kyriakos, 'Det som hører Herren til'

De første kirkene ble bygget på begynnelsen av 300-tallet e.Kr., etter at keiser Konstantin den store hadde anerkjent den nye troen kristendommen. Hovedstrømmen av den kristne tradisjonen har siden da vært å reise prektige byggverk. For noen grupper kristne har idealet vært at kirkene skal være enklest mulig, uten utsmykninger og unødvendig prakt. Den reformerte protestantismen og en del andre radikale protestantiske retninger har stått for en slik linje.

Kirkebygningene til de ulike trossamfunnene varierer sterkt. Mest konservativ er den ortodokse kirke. I den andre enden av skalaen står kvekerne, som ikke gjør bruk av handlinger som dåp og nattverd, og som gjerne bruker et vanlig rom til sine sammenkomster.

Spesielt for norsk kirkearkitektur er stavkirker fra middelalderen og trekirker fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Ordet kirke kan også brukes om kristne kirkesamfunn, for eksempel den katolske kirke, den ortodokse kirke og den lutherske kirke. 'Den kristne kirke' er en felles betegnelse på den verdensvide kristenheten.

Tidlige kirker

De eldste kirkebygningene hadde det romerske forsamlingshuset, basilikaen, som ideal. På grunnlag av dette har det blitt utviklet større typer kirkebygg. Et annet utgangspunkt var det romerske, runde mausoleum, overdekket av en kuppel. Under barokken ble disse utviklet til sentralkirker. Dessuten ble det i tidlig kristendom utviklet to tillegg til kirkebygningen: kampanilen og baptisteriet. En kampanile er et frittstående klokketårn. Et baptiseri er et dåpskapell. Disse to holdt seg lengst i Italia.

Middelalderen

Stavkirker fra middelalderen er spesielt for norsk kirkearkitektur.
Heddal stavkirke av . CC BY SA 3.0

Nidarosdomen. Eksteriør med vestfronten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Nidarosdomen (vestfronten) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Kirkebygningene dannet forutsetningen for utviklingen av romansk og gotisk stil, og bidro til at disse stiltrekkene spredte seg til store områder. Selv de norske stavkirkene ble sterkt preget av kirkearkitekturen i andre deler av Europa. Dette gjelder både planløsningen, i form av langkirker med rektangulært skip og et noe smalere korparti eller korsformede planer, og for de dekorative detaljer som søyler med baser og kapitéler. I de neste periodene fortsatte kirkene å spille en sentral rolle ved utformingen av arkitekturen, men mistet gradvis betydning i forhold til den verdslige arkitekturen. På den annen side var kirkearkitekturen en viktig del i den europeiske kulturspredning ved misjonering i andre verdensdeler.

Den tidlige middelalderens dominerende stil var den romanske, hvor enkle rom bak tykke vegger ga vern og verdighet til tilbedelsen. Kirker av denne typen finnes fortsatt igjen i de fleste land i Europa.

Fra høymiddelalderen overtok den gotiske stilen som retningsgivende for kirkebygningene. I de gotiske kirkene la man vekt på å slippe inn mer lys i kirken, og på å strekke kirkebygget og kirkerommet høyere mot himmelen. Frankrike var det ledende land, og katedralen i Chartres er kanskje det ypperste eksempelet på gotisk arkitektur. Mange av de gotiske katedralene har også prektige glassmalerier, der lyset slipper inn i kirkerommet filtrert gjennom alle regnbuens farger. Motivene for glassmaleriene er oftest hentet fra Bibelen.

Reformasjonen

Reformasjonen dannet et skille når det gjelder utformingen av kirkebygningene. For å markere de nye kristne retningenes egenart, ble det ble utformet kirkebygg som avvek fra de tidligere katolske kirkebyggene. Et spesielt norsk bidrag var Y-kirkene, der menn og kvinner satt atskilt i hver av de skrånende armene og koret var plassert i den rette armen. En annen protestantisk kirketype som også ble populær i Norge, var kirker der benkene ble samlet omkring alter og prekestol i et åttekantet kirkerom.

Barokken

Mens kirkebyggingen var retningsgivende både for den romanske og for den gotiske stilen, ble barokkarkitekturen utviklet parallelt både når det gjaldt verdslige og sakrale byggverk. Barokkens kirkearkitektur har som et ideal at mest mulig av både det jordiske og det himmelske univers skal bringes inn i kirkerommet. Dette ble gjort gjennom tak- og veggmalerier, stukkatur og illusjonseffekter i selve bygningsteknikken (for eksempel illusjonen av at taket åpner seg opp mot en uendelig himmel). De første klassiske barokkirkene ble bygd i Roma fra slutten av 1500-tallet. De kanskje «reneste» og prektigste barokkirkene finner man i Sør-Tyskland og i Østerrike, bygd på 1600-tallet og litt innpå 1700-tallet. Barokkarkitekturen fikk også stor betydning i Sør-Amerika, der en rekke kirker ble bygd i denne stilarten på 1600- og 1700-tallet.

Kirkebygninger i Norge

De eldste kirkene i Norge var svært små og menigheten befant seg utenfor. Fra middelalderen ble kirkene større og det ble bygget flere enn tidligere. På 1800-tallet var de fleste kirkene fortsatt beskjedne. I andre halvdel av 1800-tallet ble de lutheranske kirkebyggene i Norge i hovedsak bygd som langkirker med vesttårn. På 1900-tallet fikk kirkearkitekturen et oppsving, og i moderne tid har byggingen vært mer preget av arkitektoniske eksperimenter. Nyere kirker har ofte monumentale bygg med særpreget arkitektur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg