fiken

Fiken, planteslekt i morbærfamilien. Ca. 800 arter, de fleste i tropiske strøk, busker eller trær med melkesaft. Små, uanselige, enkjønnete blomster, som i stort antall kler innsiden av en hul, kulerund eller eggformet akse, som er åpen i toppen. Hele blomsterstanden danner en enkelt frukt, fiken (egentlig en fruktstand). Hit hører flere nytte- og prydplanter.

Gummifikentre, F. elastica, fra Sørøst-Asia, dyrkes mye som stueplante. Banyan eller poppelfikentre, F. benghalensis, plantes i tropene som pryd- og skyggetre. F. religiosa og F. laccifera fra Sørøst-Asia angripes av skjoldlus som fremkaller en utflod av harpiks som brukes til skjellakk. En annen viktig art er morbærfikentre, F. sycomorus.

F. carica, blir et 5–6 m høyt tre. Det får med alderen tykk stamme og kan få lange, nedliggende grener. Det stammer fra middelhavslandene, og i Italia finnes det ennå ville fikentrær; de har hannblomster på ett tre og hunnblomster på et annet. Alt på Herodots og Aristoteles' tid var hunntreet under kultur, og dets merkelige bestøvningsbiologi var delvis kjent allerede da. Kulturfikentreet har to hovedtyper, geitfiken, Caprificus, og ekte fiken, Ficus. Geitfiken er et hanntre, som foruten ekte hannblomster har ufullstendige hunnblomster med redusert griffel og uten arr, gallblomster, med varierende utvikling i løpet av året. Geitfikenfruktene er treaktige og uspiselige. Gallblomstene tjener til oppholdssted for en liten gallveps, Blastophaga psenes. Ekte fikentre er et hunntre, det bestøves av hunngallveps som kommer fra geitfikentreet. I fikenen hos det ekte fikentreet finnes bare normale hunnblomster, og ingen gallblomster som vepsen kan legge egg i. For å lette bestøvningen har det helt fra oldtiden vært skikk å henge opp eller kaste blomstrende kvister av geitfiken opp i kronen på det ekte fikentreet. Denne handlingen, kaprifikasjon, var gjerne knyttet til rituelle festligheter. Alle fikener i handelen stammer fra trær som har fått kaprifikasjon.

I løpet av året blomstrer trærne tre ganger: vårblomstring, som ikke gir noe større frukt; sommerblomstring, som gir den viktigste avlingen; og vinterblomstring, som bare gir frukt i særlig gode år. Et tre kan bære flere hundre kilo fiken årlig. Det finnes en mengde former av kulturfikentrær. Noen av dem har gjort seg uavhengig av bestøvning og danner utmerket frukt, men uten grobare frø.

Fikenfrukten er dråpeformet med lysegrønt eller rødblått, seigt skall. Fruktkjøttet smaker søtt og litt syrlig, og er saftig, mykt og fylt av små, spiselige kjerner. Friske, modne fikener er svært gode, men ikke holdbare. Mesteparten blir derfor tørket før eksport. Tørket fiken inneholder ca. 60 % sukker, 3–4 % protein og en del mineralstoffer og er derfor svært næringsrike (energiinnhold 1135 kJ/100 g). Fersk fiken inneholder ca. 2 mg vitamin C, 230 mg kalium, 84 % vann og 227 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Inneholder enzymet ficin som sammen med et høyt fiberinnhold gjør at fiken er gunstig for fordøyelsen.

Fiken dyrkes i alle varme land, mest i middelhavslandene, Vest-Asia, Kanariøyene, California, Sør-Afrika og Australia. Fikentreet kan såvidt vokse i Norge på de aller varmeste steder, men må dekkes godt om vinteren og blir bare dyrket som en kuriositet.

Fikentreet symboliserer liv og fred, og kan også være kunnskapens tre. Fikenbladet symboliserer det mannlige prinsipp, og frukten det kvinnelige. Treet assosieres også med meditasjon; det var under et poppelfikentre eller banyan Buddha oppnådde full erkjennelse. I islam er treet hellig, Muhammad sverget ved det. Sammen med vinranken er fikentreet et symbol for Israel.

• fikenbladet