Arsen er et grunnstoff med symbol As. Det inngår i mange giftige forbindelser, blant annet arsenikk.

Faktaboks

uttale:
arsˈen
etymologi:

Fra arsenikos (gresk) tapper, mandig fordi kobber ble sterkere når litt arsen ble tilsatt.

også kjent som:

Atomnummer 51 og atomvekt 74,92

arsenic (engelsk), arsenik (svensk) NB! På norsk er arsenikk navnet på oksidet As2O3. På svensk er arsenik navnet på grunnstoffet, og oksidet kalles vit-arsenik.

Arsen finnes i tre former: Grått, svart og gult arsen. Grått arsen er stabilt, krystallinsk, stålgrått og sprøtt. Det er et halvmetall og leder elektrisitet i noen grad. Svart og gult arsen tilsvarer rødt og hvitt fosfor i oppbygging og egenskaper, da de er molekylforbindelser med As4 som molekylet.

Arsen er det tredje grunnstoffet i gruppe syv i periodesystemet. Det ligger mellom fosfor og antimon og ligner begge.

Det finnes bare én stabil isotop av arsen: 75As.

Forekomst

Arsen forekommer i naturen som oksider, sulfider, sulfarsenider og arsenider. Arsenopyritt, FeAsS, er et viktig utgangsmateriale for fremstilling av arsen; ved oppvarming sublimerer arsenet ved 613 °C som As4-molekyler. Avkjøles arsenet raskt, dannes gult arsen, mens det ved langsom avkjøling dannes grått arsen.

Egenskaper

Svart arsen fra kjemikaliesamlingen ved Kjemisk institutt UiO.

Når arsen oppvarmes i luft, dannes arsentrioksid, As2O3, også kalt arsenikk. Med svovel dannes gulfarget arsentrisulfid, As2S3, som ved videre oppvarming med svovel gir pentasulfidet As2S5. Begge sulfidene er løselige i alkalisulfider.

Arsen påvises lett selv i meget små mengder ved marshprøven. I marshpøven blandes prøven med sink og saltsyre slik at det dannes arsenhydrid, AsH3 (arsin), som brennes. Arsenhydrid spaltes ved oppheting, og metallisk arsen kondenserer på kaldere steder.

Bruk

Hovedbruken av arsen er i legeringer med bly, både til bruk i batterier og til å gjøre bly hardere (i blyhagl). Galliumarsenid brukes som halvleder til militære formål, men er for kostbart til å erstatte silisium i normal sivil bruk.

Arsenikk og arsenforbindelser hadde anvendelser i glassindustrien, ved konservering av zoologiske preparater, som legemiddel, rottegift og insektdrepende midler, ved impregnering av tre og annet. Tidligere ble noen arsenforbindelser, som Scheeles grønt, også brukt som fargestoffer, men dette er nå forbudt i Norge.

Brønnvann kan inneholde arsenforbindelser i så store mengder at det er giftig. Dette har særlig vært en plage i Bangladesh da de boret dypere for å finne mer drikkevann.

En arsenforbindelse brukes til bekjempelse av syfilis fra tidlig på 1900-tallet.

Fysiologisk virkning

Arsenet selv anses ikke for å være særlig giftig, men de fleste arsenforbindelser er meget giftige, blant annet arsenikk og arsenhydrid, også kalt arsin. Arsin er en gass som gir dødelige forgiftning selv i meget små konsentrasjoner. Denne gassen vil kunne utvikles ved flere metallurgiske prosesser på grunn av små mengder arsen som ofte finnes sammen med mange metallsulfider. Bruken av de fleste av disse er forbudt der de kan skade mennesker og husdyr.

Historikk

Arsen skal ha vært kjent allerede på 300-tallet fvt., og er beskrevet av Albertus Magnus rundt år 1250.

Arsen

Atomsymbol As
Atomnummer 33
Atomvekt 74,9216
Smeltepunkt 817 °C (36 atm)
Kokepunkt 613 °C (sublimasjonspunkt.)
Tetthet 5,73 g/cm3 (grått arsen)
Oksidasjonstall -III, III, V
Elektronkonfigurasjon [Ar]3d104s24p3

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg