aprikos – Store norske leksikon

Aprikosfrukter på aprikostreet.

Av zoyas2222/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Global produksjon av aprikos, 1961-2021

1961	1317607
1962	1087534
1963	1318117
1964	1291201
1965	1362005
1966	1268849
1967	1562896
1968	1532289
1969	1618039
1970	1630277
1971	1475632
1972	1508780
1973	1701975
1974	1719960
1975	1546572
1976	1790840
1977	1517020
1978	1534821
1979	1505945
1980	1734556
1981	1860438
1982	1869665
1983	2003532
1984	1987417
1985	2028885
1986	2079897
1987	1895085
1988	2221037
1989	2401631
1990	2189110
1991	2027540.88
1992	2482842.93
1993	2296008.99
1994	2516531.44
1995	2088707.23
1996	2563254.57
1997	2404556.03
1998	2500417.83
1999	2641406.87
2000	2863010.09
2001	2641008.5
2002	2616307.45
2003	2891451.72
2004	2784214.3
2005	3625967.69
2006	3462296.69
2007	3294151.69
2008	3685125.53
2009	3756410.34
2010	3303442.78
2011	3811997.27
2012	3861766.46
2013	4089752.6
2014	3341007.96
2015	3952485.84
2016	4201365.89
2017	4789360.83
2018	3890828.95
2019	4051543.07
2020	3717003.35
2021	3578412.14

Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av aprikos (tonn), 1961-2021

1961	1317607
1962	1087534
1963	1318117
1964	1291201
1965	1362005
1966	1268849
1967	1562896
1968	1532289
1969	1618039
1970	1630277
1971	1475632
1972	1508780
1973	1701975
1974	1719960
1975	1546572
1976	1790840
1977	1517020
1978	1534821
1979	1505945
1980	1734556
1981	1860438
1982	1869665
1983	2003532
1984	1987417
1985	2028885
1986	2079897
1987	1895085
1988	2221037
1989	2401631
1990	2189110
1991	2027540.88
1992	2482842.93
1993	2296008.99
1994	2516531.44
1995	2088707.23
1996	2563254.57
1997	2404556.03
1998	2500417.83
1999	2641406.87
2000	2863010.09
2001	2641008.5
2002	2616307.45
2003	2891451.72
2004	2784214.3
2005	3625967.69
2006	3462296.69
2007	3294151.69
2008	3685125.53
2009	3756410.34
2010	3303442.78
2011	3811997.27
2012	3861766.46
2013	4089752.6
2014	3341007.96
2015	3952485.84
2016	4201365.89
2017	4789360.83
2018	3890828.95
2019	4051543.07
2020	3717003.35
2021	3578412.14

Kilde: FAOSTAT

Aprikos er et frukttre i rosefamilien som stammer fra Vest– og Sentral–Asia. Det finnes mange kultursorter med saftige, gulrøde og fløyelshårete frukter som spises friske, hermetisk eller tørket. Aprikos har blitt dyrka i middelhavsområdet sidan det første århunrde evt. Aprikosen dyrkes nå mest i Sør–Europa, USA, Sør–Afrika og Øst–Asia.

Faktaboks

Uttale: aprikˈos
Etymologi: av latin praecocium, ‘tidlig modnet (fersken)’
Vitenskapelig navn: Prunus armeniaca
Beskrevet av: Carl von Linné
Årlig global produksjon: 3,6 millioner tonn (2021)

I Norge dyrkes aprikos i veksthus. I Norge kan tidlige sorter kan plantes som spalier på særlig gunstig vokseplass sør i landet til Oslo og i de indre fjordene på Vestlandet.

Innhold

Kjernene inneholder en fet olje som brukes til forfalskning av mandelolje. Aprikoskjerner brukes også i produksjon av marsipan i tillegg til eller som erstatning for mandler.

Aprikosfrukten inneholder mye karoten, dvs. forløperen til vitamin A (250 μg retinolekvivalenter per 100 g i frisk frukt og 600 i tørket). Aprikos inneholder også oksalsyre.

Les mer i Store norske leksikon

rosefamilien

Faktaboks

aprikos

Prunus armeniaca

Artsdatabanken-ID: 145620
GBIF-ID: 7818643

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kirsebærslekta

Unni Vik

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet