varmekraftverk

Dampkraftstasjoner bygges som regel i store enheter for å bedre økonomien, 500–1000 MW på en maskin er vanlig. Disse anleggene bygges oftest slik at dampen etter å ha passert turbinen nedkjøles i en kondensator. I områder hvor det er stort behov for varme til andre formål enn bare elektrisitetsproduksjon (industri eller fjernvarme), brukes mottrykksanlegg. I slike anlegg utnyttes brenselets varmeenergi vesentlig bedre, se kraftvarmeverk.

Gass har lavere karboninnhold enn olje og kull. Forbrenning av gass gir derfor mindre utslipp av CO₂ (karbondioksid) per produsert energimengde enn annet fossilt brensel. I Europa og USA har det i de siste tiårene nesten bare blitt bygd gasskraftverk, og mange gamle kull- og oljekraftverk er blitt erstattet av kombikraftverk. Utslippene fra moderne kombikraftverk, bygd med best tilgjengelig teknologi, inneholder over 50 prosent mindre karbondioksid og opptil ni ganger mindre NOx (nitrogenoksider) enn utslipp fra kullfyrte kraftverk. I mange land betraktes gasskraft som en ren energiform, selv uten omfattende rensing av avgassene.

Gassturbinanlegg har fordel i rask oppstarting og benyttes derfor ofte for å dekke kortvarige belastningstopper og som reserveanlegg. I kombinasjon med dampturbiner kan gassturbiner også med fordel benyttes til dekning av grunnlast i elektrisitetsforsyningen. I mindre varmekraftstasjoner brukes dieselmotor og andre forbrenningsmotorer.

Et varmekraftverk skiller seg fra et kraftvarmeverk ved at det bare produserer elektrisk energi. Dampvarmen som avgis ved energiomformingen i turbinen kjøles ytterligere ned gjennom kondensering, og denne delen går dermed tapt. Kjøletårn brukes til å luftkjøle rennende kondensvann før det slippes ut i naturen. Et kraftvarmeverk utnytter i stedet mye av kjølevarmen til å produsere vannbåren varme (fjernvarme). Derfor vil et kraftvarmeverk oppnå en langt høyere utnyttelse av brennstoffet enn et rent varmekraftverk.