Granateple, granatfrukt, Punica granatum, busk eller lite tre i granateplefamilien, Punicaceae en familie som står myrtefamilien nær.

Granateple er viltvoksende fra Balkan til Himalaya, nå dyrket og forvillet overalt i tropiske og subtropiske strøk. I middelhavslandene og Orienten har det vært dyrket siden oldtiden. Granada i Spania er oppkalt etter granattreet. På grunn av de vakre blomstene blir en dvergform av granattreet brukt som stueplante i Norge.

Treet blir 6–8 m høyt med tornete grener, glatte blad, store, røde blomster og en rødgul, velsmakende frukt, som nærmest ligner et bær. Skallet er tørt og hardt, inni er frukten delt opp i flere rom som hvert inneholder ca. 100 frø omgitt av et saftig, rødt til rosafarget spiselig fruktkjøtt. Smaken er sursøt og forfriskende.

Granateple spises naturell, i salater og kan også brukes som tilbehør til kjøtt og fisk. Den klarrøde saften fra fruktkjøttet kalles grenadin og brukes som smaks- og fargetilsetning i salater og drikkevarer. Barken har blitt brukt mot feber og diaré.

For buddhistene er granateple en av de tre velsignede fruktene (sammen med sitron og fersken). Granatepler spilte en rolle ved oldtidens fruktbarhetskultus. Det ble overtatt av kristen kunst som tegn på evig liv. Jøder og egyptere regnet granateple som hellig fordi frukten visstnok inneholdt det samme antall frø som antall lover i Toraen, altså 613.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. februar 2011 skrev Ragnhild Tønnessen

"Jøder ... regnet granateple som hellig fordi frukten visstnok inneholdt det samme antall frø som antall lover i Det gamle testamente, altså 613."
Siden jødedom ikke har noe "gammelt testamente", er det ikke da riktigere å skrive Toraen eller Moseloven eller mosebøkene?

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.