(av ferro-), i videste betydning alle jernlegeringer. Normalt brukes ferrolegeringer som fellesbetegnelse på de legeringer av jern med andre metaller og med halvmetaller som anvendes i stålverk til desoksidasjon og opplegering. De viktigste ferrolegeringer er ferromangan, ferrosilisium, ferrokrom, ferrovanadium, ferromolybden, ferrowolfram, ferronikkel, ferrotitan, ferrozirkonsilisium, ferrofosfor, ferroniob og ferrotantal. Ferrosilisium anvendes også til reduksjonsmiddel ved fremstilling av andre ferrolegeringer og metaller i silikotermiske prosesser, og knust ferrosilisium brukes for fremstilling av tunge væsker til bruk ved visse former for oppredning.

De fleste ferrolegeringer fremstilles ved smelting i elektrisk industriovn med koks som reduksjonsmiddel. Lavprosentig ferromangan (spiegel) og lavprosentig ferrosilisium kan fremstilles i masovn. Visse spesielle ferrolegeringer produseres ved aluminotermi. Det produseres ca. 16,6 mill. tonn ferrolegeringer i verden. Land i det tidligere Sovjetunionen er de som forbruker og produserer mest.

Norge har en sterk internasjonal posisjon i ferrolegeringsindustrien. Ferromangan, ferrosilisium, ferrokrom og silikomangan produseres i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.