ferrolegeringer

Artikkelstart

Ferrolegeringer, i videste betydning alle jernlegeringer. Normalt brukes ferrolegeringer som fellesbetegnelse på de legeringer av jern med andre metaller og med halvmetaller som anvendes i stålverk til deoksidasjon og opplegering.

Faktaboks

Etymologi

av ferro-

De viktigste ferrolegeringer er ferromangan, ferrosilisium, ferrokrom, ferrovanadium, ferromolybden, ferrowolfram, ferronikkel, ferrotitan, ferrozirkonsilisium, ferrofosfor, ferroniob og ferrotantal.

Ferrosilisium anvendes også til reduksjonsmiddel ved fremstilling av andre ferrolegeringer og metaller i silikotermiske prosesser, og knust ferrosilisium brukes for fremstilling av tunge væsker til bruk ved visse former for oppredning.

Fremstilling

De fleste ferrolegeringer fremstilles ved smelting i elektrisk industriovn med koks som reduksjonsmiddel. Lavprosentig ferromangan (spiegel) og lavprosentig ferrosilisium kan fremstilles i masovn. Visse spesielle ferrolegeringer produseres ved aluminotermi.

Per 2009 produseres det cirka 16,6 mill. tonn ferrolegeringer i verden. Land i det tidligere Sovjetunionen er de som forbruker og produserer mest.

Norge har en sterk internasjonal posisjon i ferrolegeringsindustrien. Ferromangan, ferrosilisium, ferrokrom og silikomangan produseres i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Prosessmetallurgi

Leiv Kolbeinsen
Professor i prosessmetallurgi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet