Utsikt over Georgias hovedstad Tbilisi. Gjennom byen renner elven Kura.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tbilisi sett fra Narikala-festningen.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Fra Tbilisi hovedgate, Rustaveli. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tbilisi er Georgias hovedstad og med 1 184 800 innbyggere (2020) landets mest folkerike by. Den sørkaukasiske byen har et flateinnhold på 504,2 kvadratkilometer. Den er omkranset av høye åser på tre kanter og delt i to av elva Mtkvari, ofte bedre kjent under navnet Kura. Siden den ble grunnlagt på 400-tallet har regionale stormakter i århundrer kjempet om kontrollen over byen der den ligger på den gamle handelsruten mellom Europa og Asia.

Faktaboks

uttale:
tbilˈisi
også kjent som:

Tbilissi

Tiflis

Klimaet er preget av varme somre med en gjennomsnittstemperatur i juli på 24,4 grader og kjølige vintre. Den gjennomsnittlige temperaturen i januar er 0,9 grader.

Befolkning

Georgierne utgjør 89,9 prosent av befolkningen i hovedstaden (2014). Det er 4,8 prosent armenere, 1,4 prosent aserbajdsjanere, 1,2 prosent russere, 1 prosent jesidier og kurdere, samt et mindre antall ossetere, kistere, ukrainere, grekere, jøder, assyrere og andre.

Det var først i sovjetperioden (1921–1991) at georgierne kom til å utgjøre flertallet i byen. I 1803 var det 92,6 prosent armenere i byen, og den armenske dominansen varte under 1800-tallet og helt fram til 1917. I denne perioden var 45 av 47 borgermestere armenske.

Blant dagens befolkning er 92,4 prosent georgisk-ortodokse, 2,6 prosent armensk apostoliske, 1,5 prosent muslimer og 0,7 jesidiske (2014).

Folketellingen i 2014 viste at kvinnene klart dominerer bybildet. 55 prosent er kvinner og 45 prosent menn.

Den forventede levealderen i Tbilisi er 71 år; 75 år for kvinner og 66 år for menn.

Næringsliv

Halvparten av Georgias bruttonasjonalprodukt skapes i Tbilisi. Industriomsetningen ble doblet fra 2011 til 2018. Økningen må ses i relasjon til de økonomiske nedgangstidene som fulgte etter at Sovjetunionen kollapset i 1991.

Tbilisi er først og fremst en handelsby. 28 prosent av befolkningen er ansatt i grossist- og detaljhandel. 12 prosent arbeider innenfor eiendomsbransjen, 11 prosent innenfor transport og kommunikasjon, 11 prosent innenfor bygg-og anleggsbransjen, 11 prosent innenfor helse- og sosialsektoren, 9 prosent innenfor manufakturbransjen og 5 prosent innenfor hotell-og restaurantbransjen.

Reiselivet er i sterk utvikling. Antall besøkende ble nesten tidoblet fra 2009 til 2018.

69 prosent er ansatt i lokale bedrifter, 20 prosent i utenlandske foretak, mens 11 prosent arbeider i staten.

Bruttonasjonalproduktet per innbygger er 7816 amerikanske dollar (2019).

Samferdsel

Kabelbanen opp til Mtatsminda-åsen i Tbilisi.
.
Lisens: CC BY 2.0

Passasjertrafikken i Tbilisi er hovedsakelig basert på buss og minibuss samt tunnelbane. T-banen består av 53,7 kilometer med linjenett fordelt på to linjer. Rustaveli-stasjonen ligger 60 meter under jorden og er den dypeste. Rulletrappen er 120 meter lang. T-banen fraktet i 2017 totalt 113 millioner passasjerer. Bussnettet fraktet i samme periode 128 millioner passasjerer.

Tbilisi hadde tidligere både trikker og trolleybusser, men de har forsvunnet fra gatebildet. Det eksisterer planer om å gjenopprette trikke- og trolleybusslinjene.

Tbilisi har både en skinngående kabelbane opp til Mtatsminda-åsen og en gondolbane fra Rikeparken opp til Narikalafestningen.

Tbilisi sentralbanestasjon er et viktig knutepunkt for jernbanetrafikken i landet. Mye av passasjertrafikken går vestover til Kutaisi, Bordsjomi, Zugdidi, Poti og Batumi. Sør- og østover går det passasjertog til Jerevan i Armenia og Baku i Aserbajdsjan. Den nye jernbanelinjen fra Baku via Tbilisi til Kars i Tyrkia er åpnet for godstrafikk og skal etter planen også åpnes for passasjertrafikk. Jernbanetrafikken via utbryterrepublikken Abkhasia til Russland er for tiden (2020) stengt.

Tbilisi ligger i krysningpunktet mellom europavei 117, som passerer Tbilisi på veien fra Mineralnye Vody i Russland i nord til Megri i Armenia i sør, og Europavei 60, som går gjennom den georgiske hovedstaden på veien fra Brest i Frankrike i vest til Baku og Det kaspiske hav i øst.

Tbilisi lufthavn ligger 17 kilometer sørøst for sentrum og er landets største flyplass. 3,7 millioner passasjerer reiste i 2019 via Tbilisi lufthavn. Det fins en småflyplass i Natakhtari vel 32 kilometer nord for Tbilisi.

Offentlige institusjoner og kultur

Den georgiske parlamentsbygningen ligger i Tbilisi.
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Med unntak av den georgiske forfatningsdomstolen, som holder til i Batumi, ligger nesten alle nasjonale institusjoner i hovedstaden. Dette gjelder også for nasjonalforsamlingen, som i 2019 ble flyttet tilbake til Tbilisi etter vel 6 år i Kutaisi. Visse opposisjonspolitikere ønsker imidlertid å flytte parlamentet tilbake til Kutaisi om de skulle vinne neste valg.

Byrådet har 50 folkevalgte. Den ene halvparten er valgt etter flertallsvalg, den andre etter forholdsvalg.

Tbilisi er landets kulturelle senter. Det fins hele 24 teatre i Tbilisi, medregnet et armenskspråklig teater, som for tiden er stengt (2020), og det russisk-språklige Gribojedov-teatret.

Hovedstaden har 54 museer og 48 universitet og høyskoler. Det eldste og største universitetet, om man ikke regner med presteskoler og akademier, er Tbilisi statlige universitet. Det ble åpnet i 1918 like etter at Den georgiske demokratiske republikken hadde blitt opprettet og har rundt 22 000 studenter (2020). 52 prosent av innbyggerne i hovedstaden har høyere utdanning.

Bybeskrivelse

Et av svovelbadene i Tbilisi.

Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Rustaveli-avenyen er hovedstadens hjerte og kjente paradegate. Her ligger på rekke og rad sentrale institusjoner, museer, teatre og kirker blandet med dyre hoteller og fasjonable butikker. Mange bygg som opera-og balletteatret i nymaurisk stil stammer fra perioden fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til 1917, da Tbilisi var en del av Det russiske keiserdømmet. Parlamentet, vitenskapsakademiet og bygget som i dag huser Biltmore hotellet, er reist i stalinistisk stil i tiden da Tbilisi var en del av Sovjetunionen (1921–1991).

Like nedenfor Rustaveli-avenyen ligger det gamle Hotel London, der Knut Hamsun en gang var gjest, og stedet der forfatteren Dagny Juel ble skutt og drept i 1901.

Ovenfor avenyen leder en skinnegående kabelbane opp til den 710 meter høye Mtatsminda-åsen og det 274,50 meter høye fjernsynstårnet. Ved å følge åsryggen sørøstover kommer en til den 20 meter høye aluminiumsstatuen av Moder Georgia og like deretter den gamle Narikala-festningen.

Like nedenfor borgen ligger Abanotubani og de gamle svovelbadene. Det er her byen skal ha blitt grunnlagt på 400-tallet. Mellom badene og gamlebyen litt lenger vest ligger innenfor en radius av noen få hundre meter både en moske, en synagoge samt en østlig ortodoks og en orientalsk ortodoks kirke.

Gamlebyen er kjent for Sioni-katedralen, som lenge var hovedkirke for de georgisk-ortodokse, de kjennetegnende balkonghusene, kafestrøket og Tbilisis eldste kirke; Mariakirken eller Antsjiskhati-kirken, som den er mer kjent for på grunn av ikonet den en gang huset. Basilikakirken er opprinnelig fra 500-tallet, men har blitt ødelagt og bygd opp igjen flere ganger.

Flere broer, deriblant en ny gangbro i glass, forener området rundt gamlebyen med den østre bredden av elva Mtkvari (Kura). Like øst for Metekhikirken og statuen av byens grunnlegger; Vakhtang Gorgasali, er flere balkonghus bygd rett over klippen som reiser seg loddrett opp fra elva. Lenger vest ligger bydelen Avlabari og det armenske kvarteret, der en rekke hus for noen år siden ble revet for å gi plass til det nye Treenighetskatedralen og det storslåtte presidentpalasset.

Et par kilometer lenger nordvest ligger den nyoppussede Davit Aghmasjenebeli-avenyen som leder bort til strøket rundt sentralbanestasjonen og de utallige basarhallene. Like ved ligger det største fotballstadionet, som er hjemmebane til Dynamo Tbilisi, mest kjent for å ha vunnet den europeiske cupvinnercupen i fotball i 1981.

Krysser en elva igjen, kommer en til Det tekniske universitetet og forretningsstrøkene rundt Pekini avenyen. Like ved, i sørlig retning, ligger byens dyrehage, som ble tatt av en flom i juni 2015. Tolv mennesker omkom, og løver og andre ville dyr vandret en tid fritt rundt i Tbilisis gater.

Fra rundkjøringen rundt dyreparken leder en bred gate opp til hovedbygningen til Tbilisi statlige universitet; det eldste universitetet i Kaukasus. Herfra går den elegante Ilia Tsjatsjavadze-avenyen vestover mot bydelen Vake. Østover kommer en til bydelen Vera, Veraparken og byens store konsertsal før en er tilbake på Rustaveli-avenyen.

Historie

Fotografi av Tbilisi fra slutten av 1800-tallet.
Av .

Det skal ha vært bosetning i hovedstadsområdet alt for 6 000 år siden, men byen ble offisielt grunnlagt først i den andre halvdelen av 400-tallet.

I følge legenden skal den iberiske kongen Vakhtang I Gorgasali ha vært på falkejakt. Falken skal ha fanget en fasan, men begge fuglene skal ha falt ned i en kilde i skogen. Da kongen til slutt fant fuglene, var de begge kokt i kilden. Sporenstreks skal kongen ha besluttet å rydde skogen rundt den varme kilden og anlegge en by der. Han skal på dødsleiet ha formant sin sønn Datsji til å flytte hovedstaden fra Mtskheta til den nye byen. Navnet Tbilisi stammer fra ordet tbili, som betyr varm.

Det var ikke lenge georgierne fikk styre Tbilisi i fred. Stadig ble de utfordret av andre riker i området. Tbilisi ble i lengre perioder styrt både av persere og arabere og stadig utsatt for angrep fra forskjellige fremmede makter.

I år 1122 ble Tbilisi hovedstad i Det forente georgiske kongeriket etter at kong Davit IV hadde lyktes å samle landet. Dette ble begynnelsen på den georgiske gullalderen, som kulminerte under styret til dronning Tamar.

I 1236 kom Tbilisi under mongolene. På 1300-tallet var byen igjen under georgisk kontroll før den i 1386 ble invadert av Timur Lenk og hans styrker. På 1400-tallet ble byen flere ganger angrepet av persere og tyrkere. Perserne sikret seg en mer permanent kontroll over byen på begynnelsen av 1500-tallet.

Gjennom avtalen i Georgijevsk i 1783 søkte det østgeorgiske kongedømmet russisk beskyttelse mot perserne. Dette ledet til at Det russiske keiserdømmet i 1801 annekterte landet. Tbilisi og byens overveldende armenske befolkning ble en del av Det russiske imperiet fram til den russiske revolusjonen i 1917.

En måned våren 1918 var Tbilisi hovedstad i Den transkaukasiske demokratiske føderale republikken før Georgia, Armenia og Aserbajdsjan skilte lag og erklærte seg som egne stater. Den demokratiske republikken Georgia eksisterte fram til 1921, da den ble inntatt av bolsjevikerne og Den røde armé. Tbilisi ble en del av Sovjetunionen, og georgierne kom etterhvert til å utgjøre flertallet i hovedstaden.

Inntil 1936 var Tbilisi hovedstad i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken, for så å bli hovedstad i Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikken. Samme året skiftet byen offisielt navn fra Tiflis til Tbilisi, som var mer i tråd med hvordan georgierne selv kalte byen.

Den 9. mars 1956 ble store demonstrasjoner i Tbilisi mot avstalinisering og med krav om løsrivelse fra Sovjetunionen slått ned med bruk av stridvogner. Noen hevder at et titalls mennesker døde, andre mener at tallet var flere hundre.

I 1978 ledet forslaget om å gjøre russisk til offisielt språk på linje med georgisk i sovjetrepublikken til store demonstrasjoner. Mange krevde at landet måtte forlate Sovjetunionen. Protestene i Tbilisi førte til at språkforslaget ble trukket.

Den 9. april 1989 var Rustaveli-avenyen i Tbilisi sentrum for store antisovjetiske demonstrasjoner, som ledet til at 21 mennesker ble drept og flere hundre såret da sovjetstyrker angrep demonstrantene. Nøyaktig to år senere erklærte Georgia seg som en uavhengig stat.

I kjølvannet av den nye uavhengigheten fulgte borgerkrig og mafialiknende tilstander i Tbilisi. Situasjonen i Tbilisi ble noe bedre under president Eduard Sjevardnadze, men korrupsjonen fortsatte å blomstre. Det var først etter roserevolusjonen i 2003 og da Mikheil Saakasjvili kom til makten at Tbilisi begynte å oppleve økonomiske oppgangstider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg