Europas smykkekunst har vært preget av de edelstener som periodevis strømmet hit fra Orienten gjennom krigstog og handelsferder. Dog ble edelstener som agat, kalsedon, kvarts og granat tidlig funnet og slipt i Europa. Alt i tidlig keisertid fantes i Roma de fleste edelstener vi kjenner i dag, takket være imperiets orienthandel. Systematiske samlinger ble grunnlagt, og alle edelstener «vitenskapelig» beskrevet. Plinius den eldre forteller at perler og smaragder var høyest vurdert, men han forteller også om en praktfull opal som nesten kostet sin eier livet. Om Nero fortelles det at han brukte safir eller akvamarin som briller – et ord utviklet av beryllos (smaragd og akvamarin), tidligere brukt om gjennomsiktige steiner slipt som linser. Fra Pompeii kjenner vi edelsteners bruk i tidens smykkekunst.
Granater, innlagt i cloisonné, var de eneste edelstener som ble brukt i forhistorisk gullsmedkunst i Norden. De ble brukt til smykker og våpen under folkevandringstiden og merovingertiden, antagelig opptatt fra skyterne via germanerne ved Svartehavet. Glass i alle farger og i mosaikk ble brukt som edelstener helt fra hellenistisk tid; i Norden viser gravfunn at kjeder av glassperler var de vanligste «edelstener» fra folkevandringstiden til vikingtiden. – I middelalderen ble edelstener brukt i sakralkunsten, og korstogsriddernes rike bytte av edelstener fra Orienten ble gitt til kirken. Ofte var også menigmanns rosenkranser og relikviegjemmer besatt med edelstener, og vi finner for eksempel praktbelter besatt med edelstener og farget glass i norske skifter fra senmiddelalderen.
Fra 1400- til 1600-tallet kom edelstener til Europa gjennom handelen på India, Kina og arabiske land, og renessansens drakter var ofte helt oversådd med edelstener. 1500-tallet er Europas «juvelalder». Renessansens lærde var opptatt med å beskrive og klassifisere edelstener, og hver farge ble tillagt bestemte egenskaper, foruten at edelstenene hadde tilknytning til astrologien. Spaniernes ferder til Sør-Amerika brakte gull, perler og smaragder i større mengder enn før, og lenge ble gode smaragder betegnet som spanske, på samme måten som «spansk gull» var et begrep.
Motebetonte skiftninger har bestemt Europas bruk av edelstener i smykkekunsten, hver edelsten har hatt sin glansperiode. Middelalderen priste karfunkelens dyprøde glans, smaragden preget smykkene på slutten av 1500-tallet, ametyst var på moten omkring 1850, og safiren og diamanten har dominert siden slutten av 1800-tallet. Perler har beholdt sin posisjon siden antikken.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.