En georgier konstaterer at sør-ossetiske og russiske styrker har satt opp et nytt grensegjerde midt på eiendommen hans av . CC BY NC 2.0

Sør-Ossetia

Sør-Ossetias flagg.
Lisens: CC BY 2.0
Russiske fredsbevarende styrker i Sør-Ossetia i august 1992.
Av /NTB Scanpix.

Sør-Ossetia er et landområde i Kaukasia. Det anses av de fleste stater for å være en del av Georgia.

Faktaboks

uttale:
sør-ossˈetia
også kjent som:
Republikken Sør-Ossetia, Tskhinvali-regionen
ossetisk: Khussar Iryston
georgisk: Samkhret Oseti
russisk: Juzjnaja Osetija

Sør-Ossetia ligger i den nordlige delen av Georgia. Etter at Sovjetunionen kollapset i 1991 erklærte Sør-Ossetia seg som en uavhengig stat. Selvstendigheten har senere kun blitt anerkjent av Russland og noen få andre land. Et klart flertall av FN-landene betrakter Sør-Ossetia de jure som en del av Georgia. Sør-Ossetias grenser kontrolleres av russiske styrker, og Georgia anser landområdet for å være okkupert av Russland.

Sør-Ossetia har en befolkning på 55 521 (2017), hvorav mer enn halvparten (31 543 innbyggere) bor i hovedstaden Tskhinvali (ossetisk: Tskhinval, Tsjreba). Flertallet i befolkningen er i et etnisk og språklig fellesskap med ossetere i republikken Nord-Ossetia – Alania på nordsiden av Store Kaukasus, som er en del av Russland.

Geografi og miljø

Sør-ossetisk landskap. Zgubir.

Sør-Ossetia ligger på sørsiden av den sentrale delen av Den store kaukasiske fjellkjeden. I vest grenser Sør-Ossetia til de georgiske regionene Ratsja og Imereti, i sør til den georgiske regionen Sjida Kartli, i øst til den georgiske regionen Mtskheta-Mtianeti og i nord til republikken Nord-Ossetia – Alania i Russland. Sør-Ossetia har ingen kystlinje.

Området har et areal på 3 900 kvadratkilometer, som er litt mindre enn det tidligere Østfold fylke. Det er 79 kilometer fra nord til sør og 88 kilometer fra øst til vest. Landområdet utgjør 5,6 prosent av Georgias samlede territorium.

Sør-Ossetia stiger fra sør mot nord. Nesten 90 prosent ligger høyere enn 1 000 meter over havet. Den største byen; Tskhinvali ligger på 870 meters høyde helt sør i landet. Den høyeste toppen er det 3938 meter høye fjellet Khalatsa, også kalt Khalaskhokh.

I sør er klimaet temperert, mens det i de høyereliggende fjellområdene i nord er preget av evig snø. Den store kaukasiske fjellkjeden beskytter mot kalde vinder fra nord.

I øst ligger det 60,84 kvadratkilometer store Liakhvi naturreservat. Det ble opprettet i 1977, primært for å verne skogsområder fra 1200 til 2300 meters høyde.

Folk og samfunn

Folketellingen i 2015 viste at innbyggertallet var blitt nesten halvvert siden folketellingen i 1989. Den gangen bodde det 98 527 mennesker i området sammenliknet med 55 521 i 2017.

I sovjettiden utgjorde osseterne jevnt over to tredjedeler og georgierne litt over en fjerdedel av befolkningen. Folketellingen i 2015 viste at andelen ossetere var steget til nesten 90 prosent av befolkningen, mens georgiernes andel hadde sunket til 7,4 prosent.

Litt over 52 prosent av befolkningen er kvinner (2015).

Over 65 prosent bor i byer og litt under 35 prosent på landsbygda (2015).

Ifølge de facto myndighetene i Tskhinvali har ossetisk og russisk status som offisielle statsspråk. 90 prosent av befolkningen har ossetisk som morsmål, litt over 7 prosent georgisk og litt over 1 prosent russisk (2015).

Ossetisk er et indoeuropeisk, iransk språk som tales av rundt en halv million mennesker. Det overveldende flertallet av de ossetisk-talende bor i Nord-Ossetia – Alania. Ossetisk har i perioder blitt skrevet både med kyrilliske, georgiske og latinske bokstaver, men siden 1954 har kun det kyrilliske alfabetet blitt brukt samt den latinske bokstaven æ.

Ortodoks kristendom er den ledende religionen i Sør-Ossetia. Ossetiske ortodokse geistlige ønsker ikke å være underlagt den georgisk-ortodokse kirken, men har heller ikke fått støtte fra den russisk-ortodokse kirken for å opprette en egen, autonom kirke. I 2005 ble det opprettet et bispedømme i Sør-Ossetia underlagt den største av de ortodokse kirkesamfunnene i Hellas som fortsatt bruker den julianske kalenderen.

Innen idrett er svømming, fotball, fristil (bryting), boksing, friidrett og judo mest populært (2017). Betydelige færre kvinner enn menn driver med idrett. Blant kvinner er flest aktive innen rytmisk gymnastikk, friidrett og svømming.

Over 90 prosent av befolkningen har sør-ossetisk statsborgerskap (2015). Over 82 prosent har dobbelt statsborgerskap; det vil si at de fleste innbyggerne har både sør-ossetisk og russisk pass.

Stat og politikk

Sør-Ossetia er per 2020 anerkjent av fem FN-land; Nauru, Nicaragua, Russland, Syria og Venezuela. De aller fleste FN-land anser at Sør-Ossetia de jure er en del av Georgia.

Sør-Ossetias grenser har siden 2009 blitt kontrollert av det sør-ossetiske KGB i samarbeid med Russlands føderale sikkerhetstjeneste FSB. Europaparlamentet og flere land har kritisert grensegjerder og grenseskilt som russiske og sør-ossetiske styrker de seneste år har satt opp langs de facto grensen mellom Sør-Ossetia og Georgia. Flere georgiere har plutselig opplevd å bli avskåret fra sine egne eiendommer.

Sør-Ossetia ledes formelt av en folkevalgt president. I 2011 så Sør-Ossetia ut til å få den første folkevalgte kvinnelige presidenten i Kaukasia. Allæ Dzjioty (russisk: Alla Dzjioeva) lå an til å vinne andre omgang av presidentvalget klart da den sør-ossetiske valgkommisjonen hadde talt opp nesten alle stemmene. Sør-ossetisk høyesterett forbød så plutselig valgkommisjonen å offentliggjøre det endelige valgresultatet. Ledelsen i Russland hadde før valget uttrykt støtte til motkandidaten, Anatolij Bibylty (russisk: Anatolij Bibilov). Det ble bestemt at nye valg skulle holdes i 2012 og at Allæ Dzjioty ikke skulle få lov til å delta. Det nye presidentvalget ble vunnet av Leonid Tybylty (russisk: Leonid Tibilov), en tidligere sovjetisk og sør-ossetisk KGB-offiser. Tybylty satt ved makten fram til 2017 da Anatolij Bibylty med bakgrunn i det sovjetiske og sør-ossetiske militæret ble valgt til president med 54,8 prosent av stemmene.

Presidenten utpeker regjeringslederen. Det sør-ossetiske parlamentet består av 34 folkevalgte. Per 2020 sitter det 31 menn og tre kvinner i nasjonalforsamlingen.

Sør-Ossetia er ikke medlem av noen større internasjonale organisasjoner.

Økonomi og næringsliv

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og borgerkrigen i 1991–1992 ble ikke Sør-Ossetia anerkjent som en egen stat av det internasjonale samfunnet. Det anspente forholdet til Georgia i årene som fulgte var ytterligere med på å isolere området. Økonomien kollapset. Etter den russisk-georgiske krigen i Sør-Ossetia i 2008 ble det nærmest umulig for befolkningen å reise til andre deler av Georgia for å selge varer. Den 3,7 kilometer lange Roki-tunnelen forble den eneste åpne veiforbindelsen med omverdenen, det vil si Nord-Ossetia og Russland i nord. Tunnelen stod ferdig i 1984 og er den eneste tunnelen som forener Sør-Kaukasus med Nord-Kaukasus.

Sør-Ossetias eksport er svært beskjeden. I 2019 eksporterte Sør-Ossetia varer for litt over 15 millioner USD til Russland. 90 prosent av eksporten bestod av klesproduksjon. Trass i en storslagen kaukasisk natur og et stort reiselivspotensiale har ikke Sør-Ossetia, til forskjell fra Abkhasia, i nevneverdig grad forsøkt å åpne seg opp for omverdenen. Med mindre man er russisk statsborger, er det svært vanskelig å komme til Sør-Ossetia som turist.

Sør-Ossetia er svært avhengig av russisk støtte økonomisk, og en betydelig del av det sør-ossetiske statsbudsjettet består av overføringer fra Russland. I 2019 finansierte Russland 86 prosent av det sør-ossetiske statsbudsjettet. I 2020 var andelen sunket til litt under 82 prosent.

Den gjennomsnittlige månedsinntekten for dem som er sysselsatt, var i 2017 på 16 331 russiske rubler, det vil si i underkant av 2 000 norske kroner. Den gjennomsnittlige månedspensjonen var samme år 6 280 russiske rubler; som er rundt 750 norske kroner.

Sør-Ossetia har en egen nasjonalbank og en egen valuta; zærin. Nasjonalbanken utsteder imidlertid kun minnemynter i zærin. Det er russiske rubler som er den reelle valutaen i landet.

Historie

Dagens sør-ossetiske område var på 1000-tallet en del av Det forente georgiske kongedømmet. Ossetere skal først ha kommet til området på 1200-tallet etter å ha blitt drevet på flukt sørover av mongolerne.

Da Georgia ble innlemmet i Sovjetunionen, ble det i 1922 opprettet en egen sør-ossetisk autonom oblast (fylke) innenfor Den georgiske sovjetiske sosialistrepublikken.

På slutten av 1980-tallet åpnet den sovjetiske åpenhetspolitikken for at sterke nasjonalfølelser fikk komme til uttrykk. Den ossetiske flertallsbefolkningen i Sør-Ossetia ønsket en høyere grad av selvstyre. Først krevde Sør-Ossetia status som autonom republikk. Da dette kravet ikke ble innfridd, reagerte Sør-Ossetia med å erklære uavhengighet fra den georgiske sovjetrepublikken. Dette ledet til at myndighetene i Tbilisi opphevet Sør-Ossetias autonome status. Krigen i Sør-Ossetia mellom georgiere og ossetere begynte i januar 1991 og fortsatte fram til en våpenhvile ble inngått i juni 1992. Tusenvis av mennesker hadde da blitt drevet på flukt.

Deler av Sør-Ossetia forble under georgisk kontroll samtidig som deler av området forble kontrollert av ossetere med økende støtte fra Russland. Georgia kritiserte Russland for å utstede russiske pass til innbyggerne i Sør-Ossetia.

Etter at Mikheil Saakasjvili kom til makten i Georgia i 2004, lyktes det den nye presidenten raskt å gjenopprette georgisk kontroll over den autonome republikken Adsjaria. Saakasjvili tilbød Sør-Ossetia og Abkhasia utstrakt autonomi innenfor Georgias grenser, men suksessen i Adsjaria smittet ikke over på den ossetiske og abkhasiske folkeopinionen. Lederskapet i Russland så på Saakasjvilis provestlige politikk med uro og den georgiske presidenten og hans politikk ble fremstilt svært negativt i statlige russiske medier.

Våren 2008 bestemte Russland å opprette direkte forbindelser med myndighetsorganer i Sør-Ossetia og Abkhasia. Dette skjedde i kjølvannet av den omfattende internasjonale anerkjennelsen av Kosovo samt NATO-landenes manglende evne til å bli enige om MAP-status (Membership Action Plan) for Georgia og UkrainaNATO-toppmøtet i Bucureşti.

Utover sommeren 2008 ble situasjonen i Sør-Ossetia stadig mer anspent. Det var ofte skuddvekslinger og provokasjoner mellom partene. Da Russland i august holdt en stor militærøvelse rett nord for Roki-tunnelen og landsbyer i Sør-Ossetia med georgiske innbyggere ble beskutt, besluttet Georgia å gå militært inn i Tskhinvali og den delen av Sør-Ossetia som landet hadde mistet kontrollen over. Dette skjedde samtidig med at russiske styrker beveget seg sørover gjennom Roki-tunnelen og inn på sør-ossetisk territorium.

Statlige russiske medier forsøkte nesten umiddelbart å stemple den georgiske intervensjonen som folkemord og rapporterte at flere tusen ossetiske sivile hadde blitt drept. Senere kom den russiske riksadvokatens undersøkelseskommisjon fram til at tilsammen 137 militære og sivile hadde mistet livet.

Den 5 dager lange russisk-georgiske krigen i Sør-Ossetia endte med at Georgia mistet kontrollen over de områdene landet inntil da hadde kontrollert både i Sør-Ossetia og Abkhasia. En rekke landsbyer bebodd av georgiere ble satt fyr på, og flertallet av georgierne som bodde i Sør-Ossetia, måtte flykte.

26. august 2008 anerkjente Russland offisielt både Sør-Ossetia og Abkhasia som uavhengige stater. Anerkjennelsen ble fordømt av Georgia og en rekke vestlige land. Den ble heller ikke støttet av Russlands nære allierte Hviterussland og Armenia.

Georgia anser Sør-Ossetia og Abkhasia som okkupert av Russland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg