Kutaisi

Ved folketellingen i 2014 var 99 prosent av innbyggerne georgiere. De fleste er ortodokse kristne, men Kutaisi har også siden 1800-tallet hatt en større befolkning av georgiske jøder. Da antisemittismen grep om seg i Sovjetunionen etter andre verdenskrig, ble alle de tre synagogene i byen stengt. Med unntak av noen få hundre personer emigrerte nesten alle jødene til Israel og andre land på slutten av 1900-tallet. En synagoge er fortsatt i drift i det historiske jødekvartalet i byen.

Den mest internasjonalt kjente personen fra Kutaisi er trolig sangeren, gitaristen og låtskriveren Katie Melua. Hun ble født i Kutaisi i 1984, men flyttet senere til Storbritannia.

Byens store katedral ble reist i 1003. Den kalles oftest Bagrati-katedralen da den ble bygget under styret til kong Bagrat 3. Katedralen ble kraftig ødelagt da Det osmanske riket angrep byen i 1691, og ytterligere skadet under et russisk angrep i 1770. Gudshuset ble den gangen ikke gjenoppbygget. Først på 1950-tallet begynte man forsiktig å restaurere den engang så storslåtte katedralen. I 1994 ble katedralen sammen med Gelatiklosteret rett utenfor byen inkludert i UNESCOs verdensarvliste. Etter at Mikheil Saakasjvili i 2008 hadde blitt gjenvalgt som president i Georgia, lovte han under innsettelseseremonien å gjenreise Bagratikatedralen slik den engang hadde vært. Trass i kritikken fra kunstkritikere og restauratører begynte byggearbeidet med å rekonstruere katedralen. UNESCO førte opp katedralen på listen over truede verdensarvsteder i 2010, og krevde at arbeidet med å bygge en ny katedral på verdensarvstedet måtte stanse. Det skjedde ikke. Katedralen stod ferdig i 2012. Bagrati-katedralen ble fratatt verdensarvstatusen i 2017, men UNESCO-statusen til Gelatiklosteret ble ikke berørt.

Den samme presidenten, Mikheil Saakasjvili, lanserte ideen om å flytte det georgiske parlamentet fra hovedstaden Tbilisi til Kutaisi. Et nytt parlamentsbygg med en karakteristisk glasskuppel ble på rekordtid bygd som ledd i en desentraliseringspolitikk. Det ble tatt i bruk etter parlamentsvalget i 2012, et valg som Saakasjvilis parti tapte. Det nye flertallet i parlamentet gikk inn for å flytte nasjonalforsamlingen tilbake til Tbilisi. Dette skjedde i januar 2019. Planen er at det georgiske innenriksdepartementet skal ta over det tidligere parlamentsbygget i Kutaisi.

Det store statlige dramateatret midt i hjertet av byen ble åpnet i 1861. I 1940 ble det oppkalt etter Lado Meskhisjvili, en skuespiller som ledet teateret fra 1894 til 1905. Det store Kolkhis-fontenen ligger på den runde plassen rett foran teatret. Operaen ble åpnet i 1969 og er knyttet til opera- og balletteateret i Tbilisi. Kutaisi har også et dukketeater.

Byen har flere universitet og museer. Det største museet er Kutaisi historiske museum som ble åpnet i 1922. Det huser mer enn 190 000 museumsgjenstander.

Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 betød også kollaps for de fleste av de tjue større fabrikkene i Kutaisi. Den store bilfabrikken, som på slutten av 1980-tallet hadde sysselsatt rundt 18 000 mennesker og produsert en rekke lastebilmodeller, så flere ganger ut til å være like ved å videreføre driften i samarbeid med vestlige bilprodusenter, men hver eneste gang løp initiativene ut i sanden. I dag (2020) er fabrikkområdet overtatt av en kinesisk-drevet fri industrisone, samtidig som en fabrikk som skal produsere elektriske biler er under oppbygging.

Matvareindustrien er omfattende. Det fins fabrikker som produserer sko, møbler og maling. Reiselivet har fått et oppsving etter at lufthavnen ble modernisert og gjenåpnet i 2012.

Lufthavnen i Kutaisi ligger 23 km vest for sentrum og er i dag Georgias nest største flyplass med rundt 873 000 årlige flypassasjerer (2019). Den ungarske flyselskapet Wizzair har base og en dominerende stilling på flyplassen, men stadig flere lavprisselskaper begynner å fly til og fra Kutaisi.

Europavei 60 passerer lufthavnen på veien vestover mot havnebyen Poti og ender i Brest i Frankrike. Kutaisi er et trafikknutepunkt mellom Vest- og Øst-Georgia. Herfra går det også veier nordover til landsdelene Ratsja og Svaneti og sørover til landsdelen Samtskhe-Javakheti.

Det er jernbaneforbindelser til Tbilisi, Zugdidi, Batumi og andre byer, men utvalget av buss og minibussruter er mer omfattende.

Kutaisi blir omtalt som en av de eldste byene i Europa. Arkeologiske utgravinger kan tyde på at byen kan ha vært hovedstaden og det politiske sentret i Kolkhis-riket alt i det sjette og femte århundre før vår tidsregning.

På 1000-tallet og fram til år 1122 var Kutaisi hovedstad i Det georgiske kongedømmet. Da dette gikk i oppløsning på 1400-tallet, ble Kutaisi hovedstad i kongedømmet Imereti inntil dette riket ble innlemmet i Det russiske keiserdømmet i 1810. Byen ble etter hvert og fram til 1917 sentrum i det russisk guvernementet Kutaisi, som omfattet hele den vestlige delen av Georgia og deler av den nordøstlige delen av dagens Tyrkia.

Etter den sovjetiske invasjonen i 1921 ble Kutaisi en del av Sovjetunionen fram til 1991, da den georgiske uavhengigheten ble gjenopprettet.

• Rioni
• Georgias geografi
• Georgias historie