Musikk i USA

Grammyprisen er den viktigste prisen i USAs musikkliv. Countryartisten Dolly Parton på scenen sammen med blant andre Katy Perry og Miley Cyrus.
Av /Reuters/NTB.

Artikkelstart

USA har spilt en avgjørende rolle i musikkhistorien, spesielt fra 1900-tallet og framover. Stilarter basert på afrikansk-amerikansk musikk som gospel, ragtime, blues og jazz ga grobunn for populærmusikken, som raskt ble en dominerende musikksjanger og utgangspunkt for en internasjonal musikkindustri. Amerikansk rock og pop fikk fra 1950-tallet en enorm utbredlese, og fra 1970-tallet utviklet subkulturen hiphop og rapmusikken seg til en verdensomspennende populærkultur.

Innen kunstmusikken har USA hatt en rekke sentrale komponister i tillegg til at flere av de betydeligste europeiske komponister slo seg ned der fra 1930-tallet og utover. Mye av kunstmusikken i USA har også vært preget av et slektskap med populærmusikken ved å ta i bruk materiale fra jazz og amerikansk tradisjonsmusikk.

Historie

Leonard Bernstein ved klaveret. Foto antakelig fra 1950-årene

Av /NTB Scanpix ※.

Fram til 1800-tallet

De amerikanske urfolkenes musikk har ikke hatt avgjørende betydning for utviklingen av en spesiell amerikansk kunstmusikk, selv om enkelte komponister har brukt temaer fra urfolkenes musikk i sine verker. De europeiske innflytterne på 1600- og 1700-tallet førte med seg sine hjemlands toner, spesielt salmer og åndelige sanger, men også dansemusikk og viser. Flere av melodiene er senere i endret form opptegnet som folkemusikk, hymner, cowboysanger og skillingsviser. Fra 1730-årene begynte konserter og operaforestillinger, såkalte ballad operas, å bli alminnelige.

1800-tallet

Omkring 1800 begynte en egen amerikansk tonekunst å ta form, med åndelige sanger, representert ved Lowell Mason, som ved århundrets slutt ble erstattet med sentimentale vekkelsessanger (gospel hymns) med Ira David Sankey som den mest typiske representant. Det mest karakteristiske bidraget til musikklivet på 1800-tallet var slavenes spirituals og Stephen Fosters sanger.

Fra 1820-årene ble en rekke konsertinstitusjoner grunnlagt i de større byene, og europeiske virtuoser som Ole Bull og Jenny Lind feiret store triumfer. Et viktig tilsig av tyske musikere kom særlig etter det europeiske revolusjonsåret 1848, og tysk romantisk musikk fikk en dominerende plass i konsertlivet. Dvořáks virksomhet i USA 1892-95 satte sterke spor etter seg. Mot slutten av 1800-tallet begynte amerikanske komponister å gjøre seg gjeldende, blant andre den Grieg-påvirkede Edward MacDowell, operette- og marsjkomponisten John Philip Sousa og John Knowles Paine, som særlig fikk betydning ved sin lærervirksomhet.

1900-tallet

Gospel var en av forløperne til rock. Den amerikanske gospelsangeren, gitaristen og låtskriveren Sister Rosetta Tharpe var en viktig stilskaper og forløper til rocken.

Av /NTB scanpix.
Louis Armstrong var en av de store stilskaperne i amerikansk jazz.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra århundreskiftet fikk amerikansk musikk mer og mer et særpreg som skilte den ut fra samtidige strømninger i europeisk musikk, og etter hvert kom impulser fra amerikansk musikk tvert om til å sette sterke spor i europeisk musikk. Det som fremfor noe annet karakteriserer amerikansk musikk på 1900-tallet, er den fruktbare syntesen av afrikansk og europeisk musikktradisjon. Det begynte som arbeidssanger og spirituals blant slavene på plantasjene i sørstatene, og utviklet seg etter hvert til gospel ragtime (Louis Gottschalk, Scott Joplin), jazz, blues (W. C. Handy) og rock'n'roll. Denne blandingen av to kontinenters musikkulturer, som fant sted på et tredje kontinent, dannet grunnlaget for svært mange av stilartene vi kjenner som moderne populærmusikk. Betydningen til stilskapere som blant andre Elvis Presley, Ray Charles, Miles Davis og Bob Dylan kan knapt overvurderes. Mye amerikansk samtidsmusikk bygget også på denne utviklingen. Komponister som George Gershwin og Aaron Copland utnyttet elementer fra jazzen i opera og symfonisk musikk. Musikalen, som var en amerikansk videreføring av operetten, fikk stor gjennomslagskraft med komponister som Irving Berlin, Jerome Kern, Cole Porter, George Gershwin og Richard Rodgers.

Rundt 1920 gjorde en nyklassisistisk retning seg gjeldende i kunstmusikken med komponister som Walter Piston, Roger Sessions og Roy Harris. En foregangsmann for moderne polytonale og atonale strømninger var Charles Ives. Komponister som Samuel Barber, William Schuman, R. R. Bennett, Lukas Foss og Leonard Bernstein var blant de ledende fra 1940-årene.

I 1930- og 1940-årene slo dessuten en rekke av de betydeligste europeiske komponister, utøvere og musikkforskere seg ned i USA for lengre eller kortere tid, til dels av politiske årsaker, blant andre Stravinskij, Hindemith, Schönberg, Bartók, Milhaud, Varèse og Menotti, og tilførte amerikansk musikk kunstmusikalske impulser.

Amerikaneren John Cage fikk internasjonalt en vidtrekkende betydning som komponist, og vakte oppsikt med sin bruk av musikalske virkemidler. I 1950-årene ble han fulgt av landsmenn som Earle Brown og Morton Feldman. Av viktige navn fra senere år kan nevnes den forsiktige modernisten George Crumb, den til dels ekstreme Terry Riley, multimediakomponisten Laurie Anderson og minimalistene Philip Glass og Steve Reich.

Mange jazzmusikere er blant de største navnene i amerikansk musikk, for eksempel Louis Armstrong, Duke Ellington, Charlie Parker, Miles Davis, John Coltrane og Ornette Coleman. Mot slutten av forrige århundre begynte stadig flere musikere og komponister å rive ned gjerdene mellom tradisjonelle «båser» som jazz, popmusikk og kunstmusikk. Det gamle skillet mellom utdannede kunstmusikkutøvere og uskolerte jazz- og rockmusikere mistet mye av sin gyldighet etterhvert som mange musikere gjorde seg gjeldende på flere ulike områder, for eksempel Keith Jarrett, Frank Zappa og Wynton Marsalis. Samtidig bidro elektroniske instrumenter som synthesizere og effektpedaler, og ettervært også programvare og datateknologi, til å snu opp ned på tilvante forestillinger om hva musikk er og hvordan den kan lages. USA har lenge vært et av foregangslandene på dette området.

Musikkindustri

Et fremtredende trekk ved amerikansk musikkliv er graden av kommersialisering og karakteren av storindustri; «the music business» er et vanlig begrep. Popartisten Beyoncé er blant USAs mest-tjenende kvinner.

Et annet fremtredende trekk ved amerikansk musikkliv er graden av kommersialisering og karakteren av storindustri; «the music business» er et vanlig begrep. Musikk er en vare som masseproduseres og massekonsumeres, gjennom plater, cder, radio og TV, og etter hvert også nedlasting og strømming. Blant USAs flere tusen radiostasjoner er det svært mange som praktisk talt ikke sender annet enn musikk og reklame, og mange av disse har spesialisert seg videre: det finnes spesielle stasjoner for «svart» musikk, for countrymusikk og så videre. En del fjernsynsstasjoner har fulgt i de samme sporene; mest kjent er MTV, som med sine kontinuerlige sendinger av musikk-videoer ble en maktfaktor innen populærmusikken. Andre uttrykk for kommersialiseringen er de mange «hit-listene» (lister over de mest solgte platene) og den oppmerksomheten som disse blir gjenstand for, og konkurransepreget som blant annet manifesterer seg i forskjellige priser og utmerkelser, som den kjente Grammy Award.

Musikkinstitusjoner

Metropolitan Opera House i New York, grunnlagt 1883, er ved siden av La Scala i Milano regnet som verdens fremste operascene. Alle større byer har symfoniorkestre, de mest kjente er New York Philharmonic Symphony Orchestra, grunnlagt 1842, Boston Symphony Orchestra fra 1881 og Philadelphia Orchestra fra 1900.

Amerikansk musikkvitenskap og pedagogikk står høyt. De fremste musikkhøyskoler er Eastman School of Music i Rochester, New York, grunnlagt 1919, Juilliard School of Music i New York City fra 1920, Curtis Institute of Music i Philadelphia fra 1924 og Berklee College of Music i Boston fra 1945. De fleste universiteter har lærestoler i musikk; Harvard University har hatt musikkundervisning siden 1862. Et av verdens største musikkbiblioteker finnes ved Library of Congress i Washington D. C., opprettet 1897.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg