Charlie Parker
Charlie Parker var helt sentral i skapelsesperioden og innen stilarten bebop.
Av .

Bebop er en av de sentrale stilretningene innen jazz. De musikalske prinsippene som ble utformet under den opprinnelige bebop-tiden, cirka 1940–1950, har senere vært utgangspunkt for det meste som videre har skjedd i jazzutviklingen.

Faktaboks

Uttale
bˈi:båp
Også kjent som

bop

Sosial og kulturell bakgrunn

Bebop oppstod omkring 1940, skapt av en yngre generasjon afrikansk-amerikanske musikere, flere av dem med bakgrunn i swingorkestere.

Grunnene til at stilarten oppstod var nok flere. En av disse var en streben etter å skape en ny, mer avansert måte å spille jazz på, som en kontrast til den etter hvert noe kommersielle formen som swingjazzen hadde fått. Bak dette lå et ønske hos mange om å bli anerkjent som kunstnere heller enn underholdere. Mye av grunnlaget til stilen ble lagt under såkalte jam-sessions, som gjerne foregikk etter at musikerne hadde unnagjort øvrige spillejobber. Minton's Playhouse, en jazzklubb og bar som lå i Harlem, New York, regnes som det første og viktigste stedet for slike jam-sessions.

Frem til omkring 1944–1945 utviklet musikken seg til stilen som først ble kalt rebop, deretter bebop – ofte forkortet til bop. Ordet er et slags lydetterlignende uttrykk for typisk bopfrasering.

Særtrekk

Stilistisk medførte bebop en utvidelse av det harmoniske underlaget, noe som igjen førte til større melodisk frihet for solistene, som i bebop i større grad improviserte ut fra det harmoniske grunnlaget heller enn å spille variasjoner av melodiene, slik det hadde vært vanlig å gjøre i swing.

Rytmisk flyttet trommeslagerne den jevne rytmiske pulsen mer over til cymbalene, mens bass og skarptromme ble brukt til polyrytmiske aksentueringer. Tempoet var gjerne langt høyere enn tidligere jazz, og melodiene ofte mer komplekse, noe som kunne understreke at dette var musikk man skulle lytte heller enn danse til.

Mye av det melodiske materialet var harmonisk bygd på tidligere standardmelodier, men de ble utvidet harmonisk og forsynt med en helt ny melodilinje mer i pakt med den nye måten å improvisere på. Det fantes likevel flere som skrev komposisjoner fra bunnen av. Thelonious Monk regnes av mange som den fremste komponisten fra denne perioden.

Utøvere

I utgangspunktet var stilen helt og holdent spilt av mindre grupper på fire eller fem musikere. Etter hvert ble den gjennom arrangører, bland andre Tadd Dameron og Gil Fuller, også overført til store orkestre. De viktigste utøverne i denne skapelsesperioden, og innen stilarten totalt, var trommeslagerne Max Roach og Kenny Clarke, pianistene Thelonious Monk og Bud Powell, trompeteren Dizzy Gillespie og, fremfor noen, altsaksofonisten Charlie Parker. Bebop i storbandversjon ble først og fremst realisert gjennom Dizzy Gillespies store orkester i 1945–1949.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg