Arnold Schönberg, østerriksk komponist og fra 1951 amerikansk statsborger, var en sentral skikkelse i 1900-tallets musikkliv. Han studerte for det meste på egen hånd, og var bare en kort tid elev av Alexander von Zemlinsky, bror av hans første kone Mathilde. Schönberg oppholdt seg mest i sin fødeby Wien, men var i kortere perioder bosatt i Berlin og ble 1926 ansatt ved musikkhøyskolen der. I 1933 slo han seg ned i USA og var 1936–44 professor ved University of California, Los Angeles.
Schönbergs stilistiske utgangspunkt var Brahms, Wagner og Mahler, men han arbeidet seg bevisst bort fra disse forbildene. Med Tre klaverstykker (1909) brukte han den kromatiske skala som direkte grunnlag, den såkalte atonal-ekspresjonistiske stil. Da denne stilen ikke gav fast nok basis for en komposisjonsteknikk, arbeidet han videre, og med Klaversuite (1923) hadde han fått ferdig sin endelige stil: tolvtone-serieteknikken (se tolvtonesystemet). Schönberg møtte i begynnelsen sterk motstand, men det viste seg at tolvtone-serieteknikken med årene vant større og større utbredelse og forståelse blant komponister og musikere.
Av hans teoretiske skrifter kan nevnes Harmonilære (1911), Structural Function of Harmony (1954) og Fundamentals of Musical Composition (utgitt 1967). Arnold Schönberg Center, som åpnet i Wien 1998, har overtatt arven etter ham, tidligere forvaltet av University of Southern California, Los Angeles.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.