Arnold Schönberg

Faktaboks

Uttale
ʃˈø:nberk
Født
13. september 1874
Død
13. juli 1951
Fødested
Wien, Østerrike
Dødssted
Los Angeles, USA

Arnold Schönberg

Arnold Schönberg av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Arnold Schönberg, fotografert av den berømte amerikanske fotografen Man Ray i 1927. 
Arnold Schönberg, 1927 av /Wikimedia Commons. CC BY SA 2.0

Arnold Schönberg, østerriksk komponist og fra 1951 amerikansk statsborger, var en sentral skikkelse i 1900-tallets musikkliv. Han studerte for det meste på egen hånd, og var bare en kort tid elev av Alexander von Zemlinsky, bror av hans første kone Mathilde. Schönberg oppholdt seg mest i sin fødeby Wien, men var i kortere perioder bosatt i Berlin og ble 1926 ansatt ved musikkhøyskolen der. I 1933 slo han seg ned i USA og var 1936–44 professor ved University of California, Los Angeles.

Schönbergs stilistiske utgangspunkt var Brahms, Wagner og Mahler, men han arbeidet seg bevisst bort fra disse forbildene. Med Tre klaverstykker (1909) brukte han den kromatiske skala som direkte grunnlag, den såkalte atonal-ekspresjonistiske stil. Da denne stilen ikke gav fast nok basis for en komposisjonsteknikk, arbeidet han videre, og med Klaversuite (1923) hadde han fått ferdig sin endelige stil: tolvtone-serieteknikken (se tolvtonesystemet). Schönberg møtte i begynnelsen sterk motstand, men det viste seg at tolvtone-serieteknikken med årene vant større og større utbredelse og forståelse blant komponister og musikere.

Av hans teoretiske skrifter kan nevnes Harmonilære (1911), Structural Function of Harmony (1954) og Fundamentals of Musical Composition (utgitt 1967). Arnold Schönberg Center, som åpnet i Wien 1998, har overtatt arven etter ham, tidligere forvaltet av University of Southern California, Los Angeles.

Hovedverker

Arnold Schönberg i sitt hjem i Brentwood, California, 1948. På veggen henger tre av hans selvportretter. 
Arnold Schönberg, 1948 av /Arnold Schönberg Center, Wien. Gjengitt med tillatelse

Orkestermusikk

Verk Opus År
Verklärte Nacht (for strykeorkester) 4 1917
Pelleas und Melisande 5 1902–03
Kammersymfoni nr. 1, E-dur 9 1906
Kammersymfoni nr. 2, ess-moll 38 1906–39
5 orkesterstykker 16 1909
Fiolinkonsert 36 1935–36
Klaverkonsert 42 1942

Kammermusikk

Verk Opus År
Verklärte Nacht (for strykesekstett) 4 1899
Strykekvartett nr. 1, d-moll 7 1904–05
Strykekvartett nr. 2, fiss-moll 10 1907–08
Strykekvartett nr. 3 30 1927
Strykekvartett nr. 4 37 1936
Blåsekvintett 26 1923–24

Klavermusikk

Verk Opus År
3 klaverstykker 11 1909
6 små klaverstykker 19 1911
5 klaverstykker 23 1920–23
Suite for klaver 25 1921–23
Klaverstykke 33 a 1928–29
Klaverstykke 33 b 1931

Vokalverker

Verk Opus År
Gurrelieder (soli, kor og orkester) 1900–11
Das Buch der hängenden Gärten (sang og klaver) 15 1908–09
Erwartung, monodrama 17 1909
Die glückliche Hand, drama med musikk 18 1910–13
Pierrot lunaire for «Sprechstimme» og instrumenter 21 1912
Die Jakobsleiter, oratorium (ufullendt) 1917–22
Von heute auf Morgen, opera 32 1928–29
Moses und Aron, opera (ufullendt) 1930–32
Ode to Napoleon Buonaparte, for resitasjon og instrumenter 41 1942
A survivor from Warsaw, for resitasjon, kor og orkester 46 1947
Dreimal tausend Jahre 50 a 1949
De profundis, for blandet kor 50 b 1950

Ekstern lenke

Litteratur

  • Auner, Joseph Henry (2003). A Schoenberg reader: Documents of a life
  • Bjerkestrand, Nils E. (1998). Om satsteknikken i Arnold Schönbergs musikk
  • Brand, Juliane m.fl., red. (1987). The Berg-Schoenberg correspondence
  • Dahlhaus, Carl (1987). Schoenberg and the new music
  • Frisch, Walter, red. (1999). Schoenberg and his world
  • Reich, Willi (1971). Schoenberg: A critical biography
  • Shawn, Allen (2003). Arnold Schoenberg's journey
  • Simms, Bryan R. (2000). The atonal music of Arnold Schoenberg, 1908-1923
  • Simms, Bryan R., red. (1999). Schoenberg, Berg, and Webern: A companion to the second Viennese school
  • Smith, Joan Allen (1986). Schoenberg and his circle
  • Stuckenschmidt, H.H. (1977). Schoenberg: His life, world and work
  • Wikshåland, Ståle (1996). Arnold Schönberg og bruddets poetikk
  • Wright, James K. (2005). Schoenberg, Wittgenstein and the Vienna Circle

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg