Frank Sinatra

Faktaboks

Frank Sinatra
Francis Albert Sinatra
Uttale
sinˈatra
Født
12. desember 1915, Hoboken, New Jersey
Død
14. mai 1998, Los Angeles

Frank Sinatra på scenen i London i 1980.

Av /NTB Scanpix ※.

Frank Sinatra var en amerikansk sanger og filmskuespiller. Han var et av de viktigste navnene innen populærmusikken på 1900-tallet. Som vokalist var han kjent for sin perfekte frasering og timing, og han hadde en rekke slagere fra 1940-tallet til og med 1960-tallet. Som skuespiller medvirket han i over 50 filmer i samme periode, og han vant en Oscarpris.

Biografi

Bakgrunn og gjennombrudd

Han vokste opp i et italiensk innvandrermiljø i Hoboken, begynte som vokalist i 1937 i The Hoboken Four og fortsatte deretter i Harry James' orkester 1939–1940. Gjennombruddet kom i Tommy Dorseys orkester i tidsrommet 1940–1942, da han typifiserte vokalistens rolle i periodens swingstorband, med silkemyk, intim stemme og et tilnærmet instrumentalt musikalsk uttrykk.

Stemme og uttrykk

Sinatra baserte arbeidet med å smidiggjøre stemmen både på forrige generasjons dominerende «crooner» Bing Crosby, på klangen i Tommy Dorseys trombone og på klassisk bel canto, og ble beundret for sin pusteteknikk. Dette ga ham et springbrett til solokarriere fra 1943, og en popularitet som resulterte i en til da ukjent tenåringsdyrkelse. I samarbeid med den norskættede arrangøren og dirigenten Axel Stordahl utviklet han nå et mer personlig jazz- og bluespåvirket uttrykk, som ga ham en lang rekke slagere.

Filmroller

Sinatra filmdebuterte i 1941 og etablerte seg i Hollywood-musikaler som Anchors Aweigh (1945) og On the Town (1949), ofte i rollen som heltens naive bestevenn, med stor appell til publikums beskyttertrang. Etter en periode ute av rampelyset kom han tilbake som karakterskuespiller i filmen From Here To Eternity (Herfra til evigheten, 1953), som ga ham Oscar-prisen for beste birolle. Disse ble fulgt av mer modne musikalroller i blant annet Young At Heart (Unge hjerter, 1954), Guys and Dolls (Typer og kjei, 1955), High Society (Fint folk flørter, 1956), Pal Joey (1957) og Can-Can (1960), og sterke dramatiske roller i The Man with the Golden Arm (1955), Some Came Running (1958), The Manchurian Candidate (Ruterdame dreper, 1962) og The Detective (1968). Han spilte i over 50 filmer.

1950-tallet: The American Songbook

Sangkarrieren skjøt ny fart fra 1954, da en kontrakt med Capitol Records gjorde at han fikk utvikle det nye LP-plateformatet med en rekke album rettet mot et voksent publikum. Han blåste nytt liv i George og Ira Gershwins, Cole Porters, Irving Berlins, Jerome Kerns, Harold Arlens og Rodgers & Harts sanger fra 1920-, 1930- og 1940-årenes musikaler, og definerte dermed det som senere kom til å kalles The American Songbook. Platene, hvor han samarbeidet med banebrytende arrangører som Nelson Riddle, Billy May og Gordon Jenkins, var gjerne utformet som innholdsmessige og/eller musikalske konsepter, som Songs for Young Lovers (1954), In The Wee Small Hours (1955) og Only The Lonely (1958). De satte standarden for populærmusikk som konsertform på plate og er betydelige forløpere for den typen konseptalbum som ble vanlige i 1960-årene. Han utviklet både en røff swingende form i jazzpreget materiale og en ofte hudløs realisme i utføringen av ballade- og bluesmateriale.

1960-tallet: Rat Pack

I 1960 etablerte han, som første internasjonale stjerne, sitt eget plateselskap, Reprise, der han både samarbeidet med orkesterledere som Count Basie, Duke Ellington og Quincy Jones, og spilte inn popmusikk. Hans datter Nancy Sinatra (født 1940) var popstjerne i siste halvdel av 1960-tallet, og sammen hadde de en kjempehit i 1967 med duetten Somethin' Stupid. Hans sønn Frank Sinatra jr. (1944–2016) gjorde karriere som croonersanger og orkesterleder.

På 1960-tallet var Frank Sinatra en av de fem entertainerne som ble kalt Rat Pack. De andre var Sammy Davis jr., Dean Martin, Peter Lawford og Joey Bishop.

Seinere år

I motsetning til de fleste av sine samtidige klarte Sinatra å holde seg på hitlistene gjennom flere tiår, med slagere som Strangers in the Night (1966), My Way (1969) og Theme From New York, New York (1980). Selv om stemmen i stigende grad sviktet ham teknisk med årene, beholdt han sin store evne til å kommunisere innholdet. Han turnerte flittig over hele verden, og besøkte Norge to ganger på slutten av karrieren. Sinatra hadde i 1963–1967 hele 15 album inne på VG-lista, der It Might As Well Be Swing (1964) tilbrakte hele 44 uker.

Betydning

Sinatra var gjennom hele livet kontroversiell, både for sin manglende samarbeidsvilje med kjendispressen, sine kontakter innenfor mafiamiljøene og sin uredde politiske aktivitet, først som ung, venstreorientert radikaler, markant antirasist og selvoppnevnt kampanjeleder for John F. Kennedy, siden som konservativ støttespiller for blant andre Richard Nixon. Som hvit, mannlig artist hadde Sinatra enkelte fordeler i utviklingen av sin karriere fremfor noen av sine betydelige samtidige (Billie Holiday, Ella Fitzgerald, Lena Horne, Nat «King» Cole, Peggy Lee), men hans kombinasjon av musikalsk perfeksjonisme og skuespillermessige evne til dramatisk uttrykk ga ham også en uovertruffen påvirkningskraft som har satt dype spor også i musikalske områder som egentlig ikke var hans, og gjør ham til en sentral skikkelse i moderne, vestlig kultur.

Album – et utvalg

Songs for Young Lovers 1954
In The Wee Small Hours 1955
Songs for Swingin' Lovers! 1956
Come Fly With Me 1958
Only The Lonely 1958
Sinatra and Swingin' Brass 1962
Sinatra-Basie 1963
Strangers in the Night 1966
Francis Albert Sinatra & Antonio Carlos Jobim 1967
Francis A. and Edward K. (med Duke Ellington) 1968
My Way 1969
Ol' Blue Eyes Is Back 1973
L. A. is My Lady 1984
Duets I 1993
Duets II 1994

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Friedwald, Will: Jazz singing : America's great voices from Bessie Smith to bebop and beyond, 1990, isbn 0-684-18522-9, Finn boken
  • Friedwald, Will: Sinatra! The song is you : a singer's art, 1995, isbn 0306807424, Finn boken
  • Granata, Charles L.: Sessions with Sinatra : Frank Sinatra and the art of recording, 1999, isbn 1-556-52356-4, Finn boken
  • Howlett, John: Frank Sinatra, 1980, isbn 0-85965-021-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg