Louis Moreau Gottschalk, amerikansk komponist og pianist, utdannet i hovedsak i Paris. Hans romantisk klingende musikk viser påvirkning fra afro-amerikansk og latinamerikansk musikk. Svært produktiv som klaver-komponist med flere enn 100 verk. Foretok omfattende turneer både i Europa og Nord- og Sydamerika.

 

Gottschalk begynte å spille klaver i ung alder. Han ble tidlig kjent med en rekke musikalske tradisjoner. Hans første klaverlærer het Narcisse Letellier og i tillegg til klaver tok han fra seksårsalderen også timer i fiolinspill. En uoffisiell og vellykket debut fant sted i 1840. To år senere, i mai 1842, reiste Gottschalk til Europa, nærmere bestemt Paris, i håp om å fortsette sine klaverstudier der. Hans søknad om å få studere klaver ved Paris-konservatoriet ble avslått og Gottschhalk måtte i stedet ta privattimer. Hans studerte derfor en tid for Charles Hallé og Camille-Marie Stamaty samt komposisjon for Pierre Malenden. Gottschalk viste imidlertid så tydelige klaver-virtuose anlegg at folk ble oppmerksom på ham. Karrieren skjøt fart. Hans Paris-debut i Salle Pleyel i 1845 fikk Frédéric Chopin til å uttale att Gottschalk ville bli en av tidens klavervirtuoser.

Gottschalks første komposisjoner så dagens lys på slutten av 1840-tallet. Den synkoperte rytmikken og kreolske melodikken ble etterhvert meget populær. Men til tross for sin suksess i Europa, var Gottschalk meget skeptisk til det europeiske musikkliv – spesiellt syntes han geni-dyrkelsen var latterlig. I 1853 vendte Gottschalk tilbake til USA. Årsaken var høyst sannsynlig hans aversjon mot det han oppfattet som det europeiske musikklivs overfladiskhet, men også at hans far døde. Hans popularitet vokste imidlertid i Amerika, ikke minst takket være hans egne komposisjoner. Fra 1854 tilbragte Gottschalk en lengre tid på Cuba og fra nå av vendte hans interesse seg mer og mer mot Sentral- og Syd-Amerika. Fra og med 1860-årene var Gottschalk etablert som en meget viktig person i amerikansk musikkliv. Årsaken til dette er i hovedsak å finne i flere av hans verk i tillegg til hans mange og svært omfattende turneer.

 

Gottschalk var først og fremst pianist og hans komposisjoner er i all hovedsak skrevet for klaveret – det foreligger godt over 100 klaverkomposisjoner fra hans hånd. Hans mange og omfattende reiser til mange deler av verden kom til å sette sitt preg på hans tonespråk. Et romantisk stiluttrykk er grunnleggende samtidig som et afro-amerikansk og latinamerikansk innslag er tydelig. Man kan lett tro att Gottschalks musikk ville få inflytelse på ragtime-musikkens senere utvikling. Men det finns ingen entydig forbindelse mellom den synkoperte populærmusikken foregrepet i deler av hans musikk og Scott Jopelins og Jelly Roll Mortons musikk. I de beste av hans verk viser Gottschalk seg som en original amerikansk komponist. Man finner komposisjoner som må anses for mesterverk, som for eksempel «Souvenir de Porto Rico», «Union», og «O ma charmant, épargnez-moi!»

 

«Esceñas campestres», «Cuban Country Scenes», opera i 1 akt (1860)

 

«Grande Tarantelle» for klaver og orkester, op. 67 (1858)

Symfoni nr. 1, «La nuit des tropiques» (1858)

«Marcha Triunfal y Final de Opera» (1860)

«La Caza del Joven Enrique por Méhul», for 5 klaver og orkester (1861)

Symfoni nr. 2, «Á Montevidea» (1868)

«Marche Solenelle», for orkester, brass-band og artilleri (1868)

«Variations de concert sur l’hymne portugais», for kl. og ork., op. 91 (1869)

 

«Grande Tarantelle» for klaver og strykekvintett, op. 67 (1858)

 

«Bamboula, danse des nègres» for klaver, op. 2 (1844)

«Le Bananier, chanson nègre» for klaver 4-hendig, op. 5 (1846)

«The Banjo, esquisse américaine» for klaver, op. 15 (1854) 

«Souvenir de Porto Rico, marche de gibaros» for klaver, op. 31 (1857)

«O ma charmant, épargnez-moi!», caprice for klaver, op. 44 (1861)

«L’Union», konsertparafrase for klaver, op. 48 (1862)

«The Dying Poet», meditasjon for klaver (1863)

«Pasquinade», caprice for klaver 4-hendig, op. 59 (1869)

«The Last Hope», meditasjon for klaver 4-hendig (posth. 1870)

 

«Berceuse» (1861)

«Idol of Beauty», (Viens O ma Belle) (1862)

«Le Papillon» (1862)

«My only love, good bye!» (1863)

«O Loving Heart, Trust On!» (1863)

«Ave Maria» (1864)

«Stay, My Charmer» (1864)

«I don’t see it, Mamma!» (1864)

«Pastorella e cavalliere» (1865)

«Canadian Boat Song» (1865)

«La flor que ella me envia» (1868)

«Rapelle-toi» (1870)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.