Louis Moreau Gottschalk

Gottschalk begynte å spille klaver i ung alder. Han ble tidlig kjent med en rekke musikalske tradisjoner. Hans første klaverlærer het Narcisse Letellier og i tillegg til klaver tok han fra seksårsalderen også timer i fiolinspill. En uoffisiell og vellykket debut fant sted i 1840.

To år senere, i mai 1842, reiste Gottschalk til Europa, nærmere bestemt Paris, i håp om å fortsette sine klaverstudier der. Hans søknad om å få studere klaver ved Paris-konservatoriet ble avslått og Gottschhalk måtte i stedet ta privattimer. Hans studerte derfor en tid for Charles Hallé og Camille-Marie Stamaty samt komposisjon for Pierre Malenden. Gottschalk viste imidlertid så tydelige klaver-virtuose anlegg at folk ble oppmerksom på ham. Karrieren skjøt fart. Hans Paris-debut i Salle Pleyel i 1845 fikk Frédéric Chopin til å uttale att Gottschalk ville bli en av tidens klavervirtuoser.

Gottschalks første komposisjoner så dagens lys på slutten av 1840-tallet. Den synkoperte rytmikken og kreolske melodikken ble etter hvert meget populær. Men til tross for sin suksess i Europa, var Gottschalk meget skeptisk til det europeiske musikkliv – spesielt syntes han geni-dyrkelsen var latterlig. I 1853 vendte Gottschalk tilbake til USA. Årsaken var høyst sannsynlig hans aversjon mot det han oppfattet som det europeiske musikklivs overfladiskhet, men også at hans far døde. Hans popularitet vokste imidlertid i Amerika, ikke minst takket være hans egne komposisjoner. Fra 1854 tilbragte Gottschalk en lengre tid på Cuba og fra nå av vendte hans interesse seg mer og mer mot Sentral- og Sør-Amerika. Fra og med 1860-årene var Gottschalk etablert som en meget viktig person i amerikansk musikkliv. Årsaken til dette er i hovedsak å finne i flere av hans verk i tillegg til hans mange og svært omfattende turneer.

Gottschalk var først og fremst pianist og hans komposisjoner er i all hovedsak skrevet for klaveret – det foreligger godt over 100 klaverkomposisjoner fra hans hånd. Hans mange og omfattende reiser til mange deler av verden kom til å sette sitt preg på hans tonespråk. Et romantisk stiluttrykk er grunnleggende samtidig som et afrikansk-amerikansk og latinamerikansk innslag er tydelig.

Man kan lett tro att Gottschalks musikk ville få innflytelse på ragtime-musikkens senere utvikling. Men det finns ingen entydig forbindelse mellom den synkoperte populærmusikken foregrepet i deler av hans musikk og Scott Joplins og Jelly Roll Mortons musikk. I de beste av hans verk viser Gottschalk seg som en original amerikansk komponist. Man finner komposisjoner som må anses for mesterverk, som for eksempel Souvenir de Porto Rico, Union, og O ma charmante, épargnez-moi!.

• Musikk i USA