minimalisme (musikk)

Minimalisme er betegnelsen på en musikkstil som vokste frem i USA i 1960-årene. Minimalistisk musikk kjennetegnes ved at den er bygd opp av svært få elementer som repeteres og gjennomgår gradvise forandringer. Den er ofte tonalt forankret, og som regel basert på enten droner eller en tydelig repetitiv puls.

Minimalismens gradvise forandringer gjør at mange bruker betegnelsen prosessmusikk om stilen. Komponisten Kyle Gann foreslår på sin side betegnelsen «the era of audible structure», ettersom musikkens struktur er såpass enkel at lytteren kan få med seg det som skjer allerede ved første gangs lytting.

Begrepet «minimalisme» ble etter sigende benyttet om denne typen musikk for første gang i 1968, da komponisten Michael Nyman brukte det i en anmeldelse av et verk av den danske komponisten Henning Christiansen.

De mest kjente minimalistiske komponistene er Terry Riley (født 1935), La Monte Young (født 1935), Steve Reich (født 1936), Philip Glass (født 1937) og John Adams (født 1947). Gann tidfester minimalismen til perioden 1960-1980, og mener at den etter dette i USA utviklet seg til det han kaller postminimalisme og totalisme.

I Europa forbindes minimalistisk musikk med komponister som Louis Andriessen (født 1939) og Michael Nyman (født 1944), samt Arvo Pärt (født 1935), Henryk Górecki (1933-2010) og John Tavener (1944-2013). De tre sistnevntes musikk kategoriseres gjerne som hellig minimalisme.