William Grant Still

Faktaboks

William Grant Still
Født
11. mai 1895, Woodwille, Mississippi, USA
Død
3. desember 1978, Los Angeles, California, USA
Av /Library of Congress's Prints and Photographs division.

Artikkelstart

William Grant Still var en amerikansk komponist, arrangør og musiker.

Bakgrunn og barndom

William Grant Still ble født i den lille landsbyen Woodwille i Mississippi 11. mai 1895. Foreldrene, Carrie Lena Fambro og William Grant Still Sr., var begge lærere. Faren var i tillegg medeier i en kolonialforretning og virket ellers som leder for det lokale orkesteret. Han døde da William bare var tre måneder gammel. Etter farens død flyttet moren med sønnen til Little Rock i Arkansas. Her kom også guttens mormor, Anne Fambro, til å bo sammen med dem. I 1904 giftet moren seg med en mann ved navn Charles B. Shepperson.

Disse hendelsene i Stills tidlige barndom kom til å få stor betydning for hans musikalske utvikling. Williams stefar så guttens store musikkinteresser og medvirket til å utvikle dem, blant annet ved å ta ham med på operetteforestillinger og konserter. Etter hvert kjøpte han også grammofon og plateinnspillinger av europeisk opera, fra Richard Wagner til Giacomo Puccini.

Dette kunstmusikalske, operabaserte repertoaret inspirerte den unge William til beslutningen om å bli komponist. Men sammen med denne europeiske repertoarkunnskapen kom det også inn viktige impulser fra de svartes musikk i USA. Stills mormor lærte sitt barnebarn spirituals, og moren tok ham med til gudstjenester der rytmisk, folkelig musikk var et vesentlig innslag. Fundamentet i den europeiske kunstmusikktradisjonen, kombinert med afrikansk-amerikanske impulser, kom til å bli viktig både for Stills musikalske utvikling og for hans kulturelle identitet. Fortroligheten med hele spennet fra konsertmusikk til populærmusikk kom ellers til å bli karakteristisk for hans sjangermessige allsidighet, både som komponist og arrangør.

Skolering, utdanning og musikalsk mangfoldighet

Still fikk fiolinundervisning i tidlig alder og kom siden også til å spille cello og obo. Morens ønske var at han skulle bli lege. Still avbrøt imidlertid sine bachelor of science-studier ved Wilberforce University i 1915, uten eksamen. Etter dette giftet han seg og livnærte seg først med å spille i ulike orkestre. Et viktig skritt i karrieren ble tatt i 1916, da han ble engasjert som arrangør for W.C. Handy. I ettertid er Handy særlig kjent for sin «St. Louis Blues», som også er en av de mange melodiene Still arrangerte. Senere kom han også til å samarbeide videre med Handy, blant annet som musiker og turnésjef.

I 1917–1919 var Still student ved Oberlin Conservatory of Music i Ohio. Hans viktigste komposisjonslærere kom likevel til å bli de to han senere studerte hos privat: den konservative George Whitefield Chadwick (1922) og den modernistiske Edgar Varèse (1923–1925). Særlig sistnevnte kom til å få betydning for utviklingen av Stills egenart og selvstendighet som komponist. Varèse medvirket også til at Stills verker ble representert på konserter i regi av International Composers’ Guild.

I 1921 fikk Still oppdrag som arrangør og innspillingssjef i Harry Paces plateselskap Black Swan Recordings. Han medvirket ellers som musiker i opptak med Fletcher Henderson og i orkestre med størrelser som Artie Shaw, Sophie Tucker og Paul Whiteman. Still bidro ellers som arrangør og musiker til ulike sceneshow på 1920-tallet. Blant disse er Noble Sissle og Eubie Blakes Shuffle Along (1921–1923) særlig kjent.

I tillegg til impulsene Still hadde fått i barndomshjemmet, ble forankringen i den afrikansk-amerikanske kulturen styrket både gjennom de musikalske erfaringene i tiden med Handy og kontakten med den såkalte Harlem-renessansen i New York. Denne bevegelsen startet i begynnelsen av 1920-tallet, og jazzmusikere som Louis Armstrong, Duke Ellington, Bessie Smith og Billie Holiday kom til å bli betydningsfulle representanter. For Still kom blant annet kontakten med en av de litterære lederskikkelsene, lyrikeren Langston Hughes, til å bli av stor betydning.

I denne tiden skrev Still også populærmelodier. I tillegg arrangerte han musikk for radio. Videre kom han fra midten av 1930-tallet til å både orkestrere og skrive filmmusikk for Hollywood. En lang rekke filmer har tidligere innspilt musikk av Still som ukreditert innslag i lydsporet.

I ettertid er Still mest kjent for sin orkestermusikk og sine sceneverker. Still skrev et orkesterverk ved navn Americean Suite i 1918. I løpet av 1920-tallet startet han for alvor sin produksjon av verker for både konsertsal og scene.

Musikalsk stil

Sammen med de afrikansk-amerikanske impulsene var formtypene og verkkategoriene Still forholdt seg til, forankret i den europeiske kunstmusikktradisjonen. Musikken hans var i hovedsak basert på et tradisjonelt tonespråk i en tradisjonell tonalitet, samtidig som han også trakk inn tonale vendinger, harmonikk og rytmikk fra afrikansk-amerikansk, folkelig musikk.

Stills musikalske stil bærer på denne måten bud om et bevisst og kyndig forhold til europeisk kunstmusikk, samtidig som den også viser hans fortrolighet med den afrikansk-amerikanske kulturens røtter og egenart, dens musikalske sjangere og tradisjoner.

Symfoniske dikt

På 1920-tallet skrev Still symfoniske dikt som Darker America (1924) og From the Heart of a Believer (1927). Han skrev flere verk i denne sjangeren på 1930- og 1940-tallet. Det siste symfoniske diktet, The Peaceful Land, kom i 1960.

Symfonier

Stills store gjennombrudd kom i 1930 med Afro-American Symphony, den første av fem symfonier.Dette verket er han også særlig kjent for i dag, og symfonien er på repertoaret til ledende orkestre verden over. Samtlige av Stills symfonier har programmatiske titler som tilfører verkene særskilte, erkjennelsesmessige perspektiver. Også enkeltsatser i symfoniene hans kan ha egne undertitler. Kompositorisk sett medvirker disse trekkene til å åpne opp for Stills friere behandling av den tradisjonelle symfoniformen. I Afro-American Symphony har enkeltsatsene følgende utdypende undertitler:

  1. Moderato assai («Longing»)
  2. Adagio («Sorrow»)
  3. Animato («Humor»)
  4. Lento, con risoluzione («Aspiration»)

I dette verket benytter Still seg både av originale bluestemaer med bluesens karakteristiske akkordprogresjoner, temaer assosiert med spirituals samt klare referanser til jazz og ragtime. I tredje sats forekommer et tema som George Gershwin, bevisst eller ubevisst, la til grunn for sin «I Got Rhythm» i musikalen Girl Crazy samme år. Stills og Gershwins tonespråk viser i det hele tatt fellestrekk som er med på å definere amerikansk orkestermusikk i denne perioden av 1900-tallet.

Andre orkesterverker

I 1930 kom orkestersuiten Africa, der han behandler sine afrikanske røtter gjennom de tre delene «Land of Piece», «Land of Romance» og «Land of Superstition». I tillegg til symfoniske dikt, symfonier og orkestersuiter skrev Still også frittstående orkesterverker. Et eksempel på dette er In memoriam "The Colored Soldiers who died for Democracy" fra 1943, et verk som inngår i en gruppe patriotiske verker bestilt av The League of Composers under andre verdenskrig.

Ballett og opera

I Stills omfangsrike verkliste inngår også klaverstykker, kammermusikk, korverker, fire balletter og åtte operaer. I den første balletten, den fargerike La Guiablesse («Hunndjevelen») fra 1927, introduseres hunndjevelen av en kontra-alt solo bak scenen. Dette grepet gir et glimt av Stills evne til å benytte originale virkemidler innenfor etablerte kunstmusikksjangere.

Hans mest kjente opera er Troubled Island, der Langston Hughes startet arbeidet med librettoen. Han avbrøt imidlertid for å kunne dekke den spanske borgerkrigen for den afrikansk-amerikanske ukeavisen Baltimore Afro-American. Teksten ble dermed fullført av Verna Arvey, som etter en lengre skilsmisseperiode for Stills del kom til å bli hans hustru nummer to. Verket omhandler den historiske personen Jean Jacques Dessalines, som etter den haitianske revolusjonen erklærte seg som keiser over et uavhengig Haiti, men så ble henrettet av sine politiske motstandere. Operaen var ferdig skrevet i 1939, men premieren ved New York City Opera gikk av stabelen hele ti år senere, 31. mars 1949.

Hans samtidsopera A Bayou Legend, også med libretto av Verna Arvey, omhandler et kjærlighetsdrama i en kreolsk landsby i Mississippi-deltaet. Operaen ble skrevet i 1941, men ble urframført først i 1974. En TV-versjon av verket ble vist i 1981. Dette var første gang en opera skrevet av en afrikansk-amerikansk komponist ble kringkastet på landsdekkende fjernsyn i USA.

Betydning

Still skrev nesten 200 verker og var aktiv som komponist fram til rundt 1970. Han omtales gjerne som nestoren blant afrikansk-amerikanske kunstmusikkomponister («the dean of African-American classical composers»). Grunnen til dette er hans tidlige skritt inn på det som ble betraktet som de hvites enemerker i datidens amerikanske musikkliv.

I anledning sin første symfoni ble Still den første afrikansk-amerikanske komponisten som fikk framført en symfoni av et prestisjetungt orkester (Rochester Philharmonic, 1931). Han var også den første til å dirigere et radioorkester med hvite musikere (i programserien Deep River Hour, 1932). Han var den første til å dirigere et betydningsfullt symfoniorkester (Los Angeles Philharmonic Orchestra, 1936) og den første som fikk framført en opera av et stort og betydningsfullt ensemble (Troubled Island, New York City Opera, 1949).

Still mottok flere stipendier, vant en rekke komponistkonkurranser og leverte bestillingsverk til flere betydningsfulle, amerikanske orkestre. I tillegg til andre æresbevisninger var han æresdoktor ved ni amerikanske universiteter og høgskoler.

Verk i utvalg

Symfoniske dikt

  • Darker America, 1924
  • From the Heart of a Believer, 1927
  • Ebon Chronicle, 1933
  • Kaintuck, 1935
  • Beyond Tomorrow, 1936
  • Dismal Swamp, 1936
  • Old California, 1941
  • Poem, 1944
  • The Peaceful Land, 1960

Symfonier

  • Nr. 1 Afro-American, 1930
  • Nr. 2 Song of a New Race, 1937
  • Nr. 3 The Sunday Symphony, 1958
  • Nr. 4 Autochthonous, 1947
  • Nr. 5 Western Hemisphere, 1945 (opprinnelig nr. 3, revidert i 1970)

Orkestersuiter

  • American Suite, 1918
  • From the Journal of a Wanderer, 1925
  • From the Black Belt, 1926
  • Africa, 1928
  • A Deserted Plantation, 1933
  • Black Man Dances, 1935
  • Pages from Negro History, 1943
  • Wood Notes, 1947
  • Danzas de Panama, 1948
  • The American Scene, 1957

Andre orkesterverker

  • Fanfare for American War Heroes, 1943
  • In memoriam "The Colored Soldiers who died for Democracy", 1943
  • To You America!, 1951
  • Threnody in Memory of Jean Sibelius, 1965

Balletter

  • La Guiablesse, 1927/1933
  • Sahdij, 1930/1933
  • Lenox Avenue, 1937/1937
  • Miss Sally's Party, 1940/1941

Operaer

  • Blue Steel, 1934/uoppf.
  • Troubled Island, 1939/1949
  • A Bayou Legend, 1941/1974
  • Highway 1, USA, 1942/1963 (revidert versjon kalt A Southern Interlude, 1943)
  • Constaso, 1949
  • Mota, 1951/uoppf.
  • The Pillar, 1955/uoppf.
  • Minette Fontaine, 1958/1984

I tillegg kommer verker for ulike kammermusikk-besetninger, klaververker, vokalverker for kor og solo, ulike arrangementer og populærmelodier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg