sjanger (musikk)

Kunstmusikk finnes både i samtidsmusikken, i historisk klassisk musikk og i store deler av verdensmusikken. Selv om mange i Vesten knytter kunstmusikken først og fremst til den nedskrevne eller noterte musikken, er dette annerledes innen musikkulturer hvor muntlig overleverte musikkformer dominerer. Foruten jazz, som kan bestemmes både som populærmusikk og kunstmusikk, har avantgarde rockemusikere, som eksempelvis Frank Zappa, gitt ut album som kan kategoriseres som kunstmusikk.

For å skille populærmusikk fra andre sjangere kan man bruke kriterier knyttet til musikkens vareform. Dette er da musikk som distribueres til store og heterogene grupper i samfunnet, i dag formidlet i en digital form, innenfor et industrielt samfunn basert på en vareøkonomi. Denne musikken dominerer også i mange radiostasjoner og som reklamemusikk.

Tradisjonsmusikk kjennetegnes ved at den omfatter mange sjangere, ikke minst folkemusikk, og at musikken har eksistert over en lengre tidsperiode. Sjangeren folkemusikk er ofte karakterisert ved at den overleveres muntlig, opphavspersonen kan være ukjent, og det finnes flere versjoner av samme sang eller stykke musikk. Folkemusikk knyttes også opp mot bestemte historiske epoker, mot land, regioner, distrikter eller lokalsamfunn. På den måten er musikken bærer av historisk kunnskap, kulturell identitet og lokale tradisjoner og verdier. På 1900-tallet ble sjangeren folkemusikk knyttet til artister som Bob Dylan, Pete Seeger, Peter Paul and Mary og Leonard Cohen.

Religiøs musikk vil være knyttet til religiøs bruk, gjerne brukt i ulike ritualer. Vi finner her (under)sjangrer som kristne hymner, buddhistisk resitasjon, hinduistisk klassisk indisk musikk, eller melodisk framført bønn innen islam. Innenfor vestlig populærmusikk finnes det mange eksempler på religiøs musikk innenfor de fleste sjangrer fra rock og heavy metal til blues og gospel.

Noen foretrekker å bruke sjangerbetegnelsen på underkategorier av disse brede og generelle betegnelsene. Elektronisk musikk, jazz, funk, hiphop og pop oppfattes som egne, selvstendige sjangere. Et eksempel er blues, som i seg selv betegnes som en sjanger. Blues som sjanger kan karakteriseres ved musikalske særtrekk (en bestemt harmonisk rekkefølge, blåtoner, bluesskala, og så videre). Blues kan også karakteriseres som en musikalsk form, for eksempel når vi snakker om en 12-takts blues. Blues var opprinnelig en religiøs musikkform og kunne derfor også kategoriseres innen sjangeren religiøs musikk. Blues har også flere sub- eller undersjangere, som Delta blues, Chicago blues, elektrisk blues eller den hybride formen rock blues.

Innenfor hver av hovedsjangrene finnes det altså undersjangere. Disse deler musikalske kjennetegn, men har også noen trekk som skiller dem. Innenfor populærmusikken finnes det over tusen forskjellige slike undersjangere, for eksempel popmusikk, rock, reggae, hiphop og så videre. Hver av disse har igjen sine subsjangere. Når en type musikk befinner seg innenfor to eller flere sjangre, omtales dette som «fusion». Det finnes eksempelvis jazz fusion, som blander jazz og rock, eller countryrock som er en blanding av rock og countrymusikk.

Skillet mellom sjangere kan også viskes ut når man snakker om «lettere klassisk», eller i (sjangeren) filmmusikk hvor vi finner musikk fra forskjellige tradisjoner og sjangere. Filmmusikk brukes til blant annet til å karakterisere en person, skape en stemning, plassere handlingen i tid og sted. Dette innbyr til å bruke musikk fra ulike sjangere.

Ofte brukes betegnelsene musikalsk stil, musikalske former og musikalsk sjanger om hverandre. En musikalsk stil kan vise til en bestemt type musikk, formtype, musikalsk kvalitet, måten musikken blir framført på, eller følelsene den skaper. Det er vanlig å betegne for eksempel vestlig klassisk musikk, for eksempel barokkmusikk, som en bestemt musikalsk stil. Imidlertid vil andre hevde at barokkmusikk er en (sub)sjanger innen den overordnede sjangeren kunstmusikk eller klassisk musikk.

Stil knyttes også til komponistens og utøverens helt unike og individuelle måte å lage og framføre musikk på. Det handler om en rekke estetiske valg utført av dirigent, arrangører eller musikere. Opphavspersoner og utøvere skaper sin egen «signatur» i musikken og klangen. Utøvere kan påvirke musikken gjennom måten de spiller på. Eksempler på dette er el-bassister som har skapt en ny spillestil ved å bruke teknikker som «slapping» og «finger-picking» i funk. Man blander på denne måten sjanger- og stilbegrepet ved å la spillestilen definere sjangeren. Dette skaper uklare grenser mellom hva som er en sjanger, og hva som er en musikalsk stil.

Noen bruker også sjangerbetegnelsen ved å karakterisere musikk som «avslappende», «beroligende» eller «stimulerende», «sofistikert», «kompleks», «emosjonell», «dansbar» og så videre. Med dagens digitale formidling av musikk gjennom ulike strømmetjenester har sosialpsykologer knyttet smak og musikalske preferanser for ulike sjangere til personlighetstrekk. Dette betyr at mange foretrekker musikk på tvers av sjangere. Det kan være musikk som er avslappende, rytmisk markert, sofistikert, kraftig, sterk og energisk, eller musikk i en sang-låtskrivertradisjon, eksempelvis countrymusikk.

• musikk
• sjanger