Modernisme-begrepet innen musikken er brukt i mange betydninger. I en vid tolkning kan det betegne all musikk fra 1900-tallet, uansett stil eller innhold. Mer snevert betegner det en avsluttet epoke, som strakte seg fra Arnold Schönberg (ca. 1910) til rundt 1960. En tredje definisjon, som mange holder for fruktbar, knytter modernisme-begrepet til klare musikalske nyvinninger, så som Arnold Schönbergs utvikling av tolvtoneteknikken, utviklingen av serialismen (Anton Webern), tilfeldighetsmusikk og aleatorikk (John Cage), og sist, men ikke minst, utviklingen av elektrofonien som medium. I det siste står navn som Pierre Schaeffer, Gottfried Michael Koenig, Karlheinz Stockhausen og Luciano Berio sentralt. Etter en slik definisjon må retninger på 1900-tallet som for eksempel den nye saklighet og neoklassisismen betegnes som anti-modernistiske. Du kan også lese om modernismen i litteraturen og kunsthistorien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.