Charles Ives, amerikansk komponist. Studerte ved Yale University. Virket til 1929 i forsikringsbransjen. Som komponist var han nesten helt upåaktet i sine mest produktive år, fra rundt 1900 til første del av 1920-årene. I 1960- og 1970-årene kom et gjennombrudd for hans musikk som gjorde at han betraktes som en av USAs betydeligste komponister. Gjennombruddet hang ikke minst sammen med at Ives i sin isolerte komponisttilværelse foregrep flere sentrale komposisjonsprinsipper i etterkrigstidens musikk; hans musikk er sterkt ukonvensjonell og eksperimenterende. Han brukte bl.a. atonale og polytonale prinsipper, clusterteknikker og kvarttoner, kompliserte rytmiske strukturer ved bruk av polymetrikk og polyrytmikk, og føyde ofte dette sammen med salme-, marsj- og populærmelodier til et collageaktig hele. Han kunne, som i The Unanswered Question (1908), la forskjellige grupper av orkesteret spille sin egen musikk uavhengig av andre og la dirigenten bestemme når de ulike gruppene skulle starte å spille, en foregripelse av aleatoriske prinsipper i nyere musikk. Hensikten var å skape en enhet ut fra mangfoldige og høyst uensartede elementer, og kan på mange måter sees på som en videreføring av prinsippene i Mahlers symfonier.

Verklisten omfatter 5 symfonier (nr. 3, The Camp Meeting, 1904–11), Orchestral Set No 1–2 (nr. 1, 3 Places in New England, 1903–14), 2 strykekvartetter, 3 klaversonater (nr. 2, Concord, Mass., 1840–1860, 1909–15, med det berømte forordet Essays Before a Sonata), 3 Pieces (for 2 klaverer stemt en kvarttone fra hverandre, 1923–24), sanger, orgelverker og en lang rekke betydelige korkomposisjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.