rim

Rim, litterært virkemiddel som består i gjentagelse av samme språklyd eller lydgruppe etter bestemte regler. Ved rim forstår man vanligvis stavelsesrim, det vil si klanglikhet mellom to ord ved samsvar i språklyd fra og med siste betonte vokal og ut (for eksempel byde – lyde, bydende – lydende). Oftest er stavelsesrimet brukt som enderim ved slutten av verselinjer. Dersom et ord midt i en verselinje rimer med det siste ordet i linjen, kalles det innrim. Dersom et ord inni en verselinje rimer med et ord inni en annen linje, kalles det midtrim.

Faktaboks

Etymologi

Ordet rim uten nærmere presisering betyr i regelen enderim, men i videre forstand også andre lydlikheter, som allitterasjon (bokstavrim) og assonans (halvrim). Når det gjelder antall stavelser i rimet, skjelner man mellom enstavelses- eller mannlige rim, tostavelses- eller kvinnelige rim, trestavelses- eller svevende rim. Enderim ble først brukt i middelalderens kirkelige latinske litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg