Philip Glass

Glass studerte ved Juilliard School i New York og under Nadia Boulanger i Paris. I Paris kom han i kontakt med Ravi Shankar, og arbeidet med å transkribere indisk musikk.

Strukturene i Østens musikk preger Glass' arbeider fra 1967 og fremover. Hans komposisjoner, som er blitt kalt minimalistisk musikk, bygger på rytme- og tonemønstre som repeteres med ofte svært diskrete variasjoner. De er vesentlig skrevet for treblåsere, orgel og stemmer.

Glass har i stor grad arbeidet med opera, blant annet Einstein on the Beach (1976), Satyagraha (1980) og The Juniper Tree (1985). Filmen Koyaanisqatsi (1982; også oppfølgere) var en sammensmelting av Glass' musikk og regissøren Godfrey Reggios bilder, og Glass har siden skrevet musikk til filmer som Mishima (1985), Kundun (1997) og The Hours (2002).

Til å fremføre sin musikk startet han The Philip Glass Ensemble, som gjestet Oslo i 1986. Hans musikk regnes gjerne til den seriøse samtidsmusikken, men med ensemblet har han også opptrådt for et rockpublikum. Han har samarbeidet med flere rockartister, blant andre med David Byrne på The Photographer (1983), mens Songs From Liquid Days (1986) har tekster av Byrne, Paul Simon og andre. Han har også samarbeidet med Allen Ginsberg, og satt musikk til skuespill av Jean Cocteau.

• modernisme
• minimalisme
• Musikk i USA