skillingsviser

Skillingsviser, eller gateviser, er folkelige dikt som ble spredt ved kolportasje og gatesalg. Karakteristisk for dem var sterke effekter, naiv uttrykksmåte og iørefallende melodier, ofte lånt fra teater og varieté. Visene handler mest om kjærlighet, utroskap, voldsomme hendelser og aktuelle emner av alle slag (skandaler, streiker, utpanting og så videre). Slike viser er blitt trykt helt fra boktrykkerkunstens eldste tider, og en del fikk stor utbredelse.

I eldre dansk og norsk litteratur finnes det slike viser av Petter Dass, Edvard Storm, Adam Oehlenschläger, Henrik Wergeland og andre, men i popularitet stod deres sanger tilbake for Gjest Baardsens viser eller Visen om Hjalmar og Hulda, som ble trykt opp i tusenvis av eksemplarer.

Norges mest produktive viseprodusent omkring 1900 var en arbeider i Oslo, Anton Andersen, som skrev under merket J. eller Jumbo. Mer spøkefulle er de gatevisene Hans Wiers-Jenssen skrev (Eg vil sønge om en sorg, om en pige Ingeborg og andre). En gruppe for seg utgjør rallarvisene, galgenhumoristiske og fandenivoldske vers i norsk-svensk språkdrakt, som tolker anleggsarbeidernes situasjon. En annen type, som særlig var populær mot slutten av 1800-tallet, var emigrantvisen, om emigrantenes avskjed med hjemlandet og senere skjebne.

I de seneste årene har Ole Paus til dels arbeidet i en slags skillingsvisetradisjon, blant annet med flere «utgaver» (i albumformat) av Paus-posten.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Engen, Arnfinn: Vaagn op arbeider! tiden er nær : skillingsvisa i arbeidarkampen, 1981, isbn 82-10-02049-8, Finn boken
  • Hedemann, Ragnvald: Rallaren og hans viser, 1973, isbn 82-10-00812-9, Finn boken
  • Prøysen, Elin, utg.: Folkelige viser, 1973, isbn 82-00-27123-4, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg