Platespiller er et elektrisk apparat for å spille grammofonplater.

Faktaboks

Også kjent som

grammofon

engelsk: record player

De viktigste elementene i en platespiller er drivverket, som består av platetallerken, motor og kraftoverføring, samt pickuparm og pickup. Omdreiningshastigheten er vanligvis valgbar mellom 331/3 og 45 rpm (omdreininger per minutt), men 78 rpm for avspilling av eldre skjellakkplater forekommer også. På noen spillere er platetallerkenen utstyrt med stroboskopriller langs kanten for kontroll av hastigheten.

Pickuparmen har til oppgave å holde pickupen i korrekt posisjon under avspillingen. Den har en utbalanseringsmekanisme for innstilling av korrekt nåletrykk (1–3 gram), og ofte en anti-skating-mekanisme som motvirker det økte trykket mot indre rillevegg som oppstår ved at armen trekkes inn mot platens sentrum av friksjonskraften mellom rille og stift.

I løpet av 1990-tallet overtok CD-platen (compact disc) grammofonplatens rolle som musikkfeltets viktigste lydbærer. Analoge grammofonplater har imidlertid egenskaper som har vist seg å være viktige sammenlignet med både CD-plater og digitale strømmetjenester, og det produseres fortsatt platespillere, ikke minst i det høyere kvalitetssegmentet.

Platespilleren som instrument og komposisjonsverktøy

Selv om platespillere primært ble markedsført som et verktøy for å reprodusere lyd, ble man tidlig oppmerksom på mulighetene som lå i å bruke en platespiller som et frittstående, lydskapende instrument. For kunstretninger som dadaisme og futurisme var begeistringen for det moderne påfallende. Allerede i 1920 fortelles det om en «dadaistisk konsert» i Berlin hvor åtte grammofonplater ble avspilt samtidig som lydkulisse til en resitasjon. John Cages Imaginary Landscape No. 1 fra 1939 er muligens den første komposisjon hvor platespillere (i dette tilfellet med tekniske måleplater) har en plass som selvstendige instrumenter.

Omtrent samtidig hadde det skjedd en overgang fra levende, direktesendt musikk til bruk av grammofonplater i radioindustrien, spesielt den amerikanske, og begrepet disc jockey (DJ) etablerte seg som betegnelse på personer som valgte, kommenterte og spilte populære plater på radio.

I etterkrigstiden ble de første kommersielle diskotekene etablert, og rollen til en DJ gikk gradvis over fra å være en passiv presentasjon til en aktiv musisering med plater, hvor teknikker som sampling og scratching/scrubbing var sentrale. En slik musisering kalles gjerne turntablism, etter det engelske begrepet turntable (platespiller).

Turntablism kan betraktes som en del av begrepet elektronisk musikk slik den utviklet seg i tiårene etter andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg