Banjo

KF-bok. begrenset

(gj. eng. og sp. av gr. pandoura), strengeinstrument vanligvis med fire eller fem stålstrenger. Spilles med plekter. Resonanskassen er en sirkelrund tre- eller metallramme med trommeskinn på oversiden. Utviklet i USA på 1700- og 1800-tallet på grunnlag av impulser slavene brakte med seg fra Vest-Afrika, har trolig røtter i eldre arabiske strengeinstrumenter. Tenorbanjo har fire strenger, spilles med plekter, og brukes f.eks. i tradjazz. Femstrengs banjo har en kortere femtestreng som danner liggetone, brukes i bluegrass- og countrymusikk, og spilles gjerne med fingerplektere som muliggjør hurtig fingerspill.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.