cello

Av .

Artikkelstart

Cello er et strykeinstrument med 4 strenger, som en fiolin i stort format. Den er stemt i C G d a (en oktav dypere enn bratsjen) og omfang C–a2. I symfoniorkester og strykeorkester er cello et av de viktigste instrumentene. Det er også komponert en rik sololitteratur for instrumentet.

Faktaboks

Uttale
tʃˈe-, ʃˈe, sˈe-
Etymologi

av italiensk violoncello, egentlig ‘liten violone’, det vil si ‘liten kontrabass’

Også kjent som

fiolonsell, violoncell

Celloens historie er ikke fullt klarlagt. Sannsynligvis er den ikke, som tidligere antatt, en videreutvikling av viola da gamba, men er oppstått som bassinstrument til fiolinen. På 1600-tallet ble celloen brukt til forsterkning av bass-stemmen ved generalbass-spill, mot slutten av århundret avløste den viola da gamba som soloinstrument.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg