Mot slutten av middelalderen ble trubadurenes og trouvèrenes dansevise, balladen, i Frankrike en av de viktigste former i kunstmusikken. I romantisk musikk på 1800-tallet betegner ballade oftest en vokalkomposisjon med episk innhold – strofisk eller gjennomkomponert – med klaverakkompagnement, for eksempel hos Loewe og Schubert. I samme periode nyttes ballade også om et énsatset karakterstykke for klaver i fri, improvisatorisk form (Chopin, Liszt, Brahms, Grieg), noen ganger også for orkester.

I jazz står ballade for en lyrisk melodi i langsomt tempo (for eksempel Body and Soul, Stardust). Også innen popmusikk betegner ballade en vise i langsomt tempo. Direkte lån fra eller stilistisk tilknytning til folkemusikken er her ofte merkbart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.