Salsadansere. Av Ardian Lumi. Falt i det fri (Public domain)

salsa

Sangeren Celia Cruz under Grammy-prisutdelingen i Los Angeles i 2002

Kim D. Johnson/AP.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Salsa er betegnelsen på populærmusikken og dansen som vokste fram på 1960-tallet blant den spansktalende befolkningen i New York, som for det meste var innvandrere fra Cuba og Puerto Rico. Salsa er først og fremst dansemusikk, men framføres også for et rent lyttende publikum, særlig når det er et vesentlige innslag av jazz.

Faktaboks

Uttale: sˈalsa
Etymologi: spansk, egentlig ‘saus’

Salsa omfatter i utgangspunktet musikkformene mambo, cha-cha-cha, rumba, guaracha og son montuno, som på Cuba hører inn under sjangeren son, i tillegg til de puertoricanske musikkformene bomba og plena. Begrepet salsa har etter hvert også blitt tatt i bruk på Cuba, der det til en viss grad brukes som betegnelse på varianter av den tradisjonelle son-musikken og dansen, men også om nyere versjoner av denne inspirert av soul og hiphop.

Samlebetegnelsen salsa bidro til å popularisere musikken og spre den til hele Latin-Amerika og etter hvert til resten av verden. I Venezuela og Colombia oppstod særegne varianter. Utviklingen av salsa er påvirket av jazz og den beslektede jazz latino.

Dans

Som dans har salsa fått stor popularitet over hele verden. Det er mye rom for improvisasjon, noe som har bidratt til utvikling av flere ulike stilarter på bakgrunn av de opprinnelig karibiske danseformene. Det finnes en New York-stil, en Miami-stil, en Los Angeles-stil og en Cali-stil. Forskjellene mellom dansestilene dreier seg om ulikheter i hvordan trinnene forholder seg til rytmen, kroppsholdning, vendinger og figurer. En populær variant er rueda de casino (ruletthjul), der parene danser i en sirkel og bytter partnere på bestemte steder i dansen. Det er gjerne en leder som roper ut hvilke danseturer (variasjoner) som skal gjøres.

Musikk

Oscar D'Leon fra Venezuela er en av salsaens store navn.

Oscar d'Leon

Av hvd69.

Lisens: CC BY SA 4.0

Et typisk salsaorkester består av sang, piano, bass, en blåserrekke (gjerne trompeter og tromboner) og de tradisjonelle cubanske rytmeinstrumentene congas, timbales, bongos, kubjelle, guiro, maracas og claves. De mindre, håndholdte rytmeinstrumentene spilles ofte av sangerne.

Det rytmiske grunnlaget i salsa er clavesrytmen, et ostinat på to takter som finnes i to grunnformer: rumba-claves og son-claves. Ostinatene som spilles av piano (guajeo) og bass, samt blåserriffene (moña) og fraseringene i melodi og improvisasjoner forholder seg alle til clavesrytmen på ulike måter. Selv om mange salsaorkestre ikke har med instrumentet claves, ligger rytmen under som en forutsetning.

Artister

De første salsaorkestrene i New York besto i hovedsak av musikere med cubansk eller puertoricansk bakgrunn. Sentralt i utviklingen av den tidlige salsaen sto plateselskapet Fania Records og orkesteret Fania All-stars. De fleste av de grunnleggende og stilskapende salsartistene i USA har vært knyttet til dette miljøet: Johnny Pacheco, Ray Barretto, Rubén Blades, Willie Colón, Celia Cruz, Eddie Palmieri, Tito Puente, Mongo Santamaria og Héctor Lavoe.

Fra 1980-tallet spredde salsa seg til det meste av Latin-Amerika. Blant de internasjonale stjernene fra denne perioden er Oscar D'Leon (født i 1943) fra Venezuela og Jose Arroyo (1955–2011) fra Colombia.

Salsamusikken hadde tidlig en påvirkning på amerikansk rock. Carlos Santana slo igjennom med musikk som tar i bruk elementer fra salsa både i instrumentering og struktur.

Les mer i Store norske leksikon

Claves. Selv om mange salsaorkestre ikke har med dette instrumentet, ligger clavesrytmen under som en forutsetning for musikken.

Claves

Av Hannes Grobe.

Lisens:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Verdensmusikk

Jan Sverre Knudsen

Professor, OsloMet – storbyuniversitetet