populærmusikk

Michael Jackson regnes ofte som kongen av pop. Bildet er fra en konsert i Kansas City i 1988.

Av /NTB Scanpix ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Jazz regnes også under samlebegrepet populærmusikk. Jazzgitaristen Hedvig Molelstad under Månefestivalen i Fredrikstad i 2016

/Gonzales Photo/NTB Scanpix.
EDM-artisten Kygo (Kyrre Gørvell-Dahll) under konsert i Oslo Spektrum i 2014
Kygo
Av /NRK.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Populærmusikk er en samlebetegnelse for mange ulike musikksjangere som ofte er kommersielle og har bredt nedslagsfelt. Populærmusikk regnes sammen med kunstmusikk og folkemusikk som en av tre hovedretninger innenfor musikk.

Faktaboks

uttale:
populˈærmusikk

Grensene mellom populærmusikk, kunstmusikk og folkemusikk blir mer og mer utydelige, og kategoriene kan idag overlappe når det kommer til komposisjon- og produksjonsteknikker, distribusjon, musikalsk stil og fremføringspraksis.

Begrepet populærmusikk skiller seg fra den mer spesifikke sjangerbetegnelsen popmusikk. Begrepet populærmusikk omfavner både popmusikk og andre sjangere som blues, country, EDM, funk, heavy metal, hiphop, jazz, R&B, rock og soul.

Kjennetegn og avgrensning

Populærmusikken kjennetegnes av å være underholdende og tilgjengelig. Disse aspektene har bidratt til å skape et skille i forhold til den såkalte kunstmusikken. Populærmusikken preges også av en global fan-kultur. I motsetning til i den tradisjonelle folkemusikken er komponister og låtskrivere oftest navngitt.

Teknologisk og kulturell utvikling har ført til at grensene mellom ulike former og sjangere er blitt stadig mindre tydelige. En rekke operasangere og klassiske instrumentalister opptrer sammen med rocke- og popartister, og folkemusikk fra hele verden blandes regelmessig med ulike populærmusikksjangre.

Historisk utvikling

I sin videste betydning kan populærmusikk spores tilbake til middelalderens trubadurmusikk, og senere ulike former for klassisk musikk som nådde ut til et bredt publikum.

Populærmusikken begynte i løpet av 1800-tallet å utvikle seg til de stilartene vi kjenner idag, da industrialiseringen og urbaniseringen i den vestlige verden skapte et nytt marked for musikk gjennom blant annet kafeer, restauranter og overnattingssteder.

Utover på 1900-tallet oppsto også forutsetningene for masseproduksjon og -distribusjon av musikk, med utviklingen av radio, grammofonplater, lydfilm og fjernsyn. Siden 1980-tallet og lanseringen av MTV har populærmusikken vært preget av et fokus på musikkvideo og andre audiovisuelle former. 2000-tallets teknologiske nyvinninger og internett har ført til et voksende mangfold av ulike populærmusikkuttrykk som også preges av at amatører har større muligheter til å produsere og distribuere musikk selv.

Populærmusikken i Europa har røtter både i opera, operette og andre former for klassisk musikk samt i folkemusikk og folkelige viser. I Storbritannia oppstod music-hall-formen, som i andre europeiske land hadde sin parallell i kabaret og revy. Utviklingen i Amerika preges av sammensmeltningen av afrikanske og europeiske musikalske elementer, og stilistiske elementer fra tradisjonelt afroamerikansk musikk har etter hvert fått enorm innflytelse på populærmusikken i det meste av verden. I USA oppsto populærmusikksjangre som blues, hiphop, jazz og rock, og landet ble også toneangivende i framveksten av filmmusikk og musikal.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Brackett, David. 2016. Categorizing Sound: Genre and Twentieth Century Popular Music. Oakland: University of California Press
  • Scott, Derek B. 2008. Sounds of the Metropolis: The Nineteenth-Century Popular Music Revolution in London, New York, Paris, and Vienna. Oxford: Oxford University Press

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg