Glamrock, i USA også kalt glitterrock. Glam er en forkortelse for glamorøs, og musikken var stort sett et britisk fenomen som hadde sin storhetstid 1971–74. Preget av fengende poprocklåter, androgynitet, en del humor og futuristiske sceneantrekk med paljetter, skinndresser, glitter i ansiktet, tung øyensminke, platåsko, svære frisyrer og en rekke kitschy smakløsheter. Musikkformen oppsto i 1970, da T.Rex fikk en hit med Ride A White Swan, og fram til 1973 var lederen Marc Bolan den største glamrockstjernen. Den like androgyne David Bowies glamrockperiode begrenser seg til 1972 og hans alter ego, den fiktive rockestjernen Ziggy Stardust. Han produserte Lou Reeds glamrockalbum Transformer samme år. Nicky Chinn og Mike Chapman var glamrockens store låtskrivere og produsenter, og sto bak kjempehits med stjernene The Sweet, Mud og Suzi Quatro. Gary Glitter var en stjerne med et særpreget, tøft tromme- og gitarsound. Alvin Stardust fikk stor suksess i Storbritannia med den samme macho lær-imagen. Flere grupper hadde også en glam-image uten å spille glamrock på mer enn et fåtall singler, f.eks. Slade, Roxy Music, Mott The Hoople, Steve Harley & Cockney Rebel, Wizzard og Bay City Rollers. Rockeartister som New York Dolls, Kiss, Queen og Joan Jett var alle inspirert av glamrockens glamorøse image med mye sminke. Det samme var 1980-tallets new romantics-artister (f.eks. Duran Duran og Spandau Ballet) og puddelrockere (puddelrocken ble i USA også kalt glam metal). På 1990-tallet ble glamrocken stueren igjen, og moderne artister som Marilyn Manson, svenske The Ark og norske Wig Wam er utvilsomt influert av glamrock.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.