Igor Stravinskij

Anon. Begrenset gjenbruk

Igor Stravinskij, russisk-amerikansk komponist. Han studerte først jus, men gikk helt over til musikken 1905, og hadde frem til 1908 Rimskij-Korsakov som lærer. Fra 1910 oppholdt han seg mye i Paris. I 1914, før den første verdenskrig brøt ut, var han for siste gang i hjemlandet. 1914–20 bodde han i Sveits. I 1920 bosatte han seg i Paris og virket der frem til 1939 (fransk statsborger 1934). I 1925 besøkte han for første gang USA, bosatte seg der 1939 og ble amerikansk statsborger 1945.

Han første betydelige verk, orkesterfantasien Fyrverkeri (1908), vakte Sergej Djagilevs oppmerksomhet. Djagilev, som var leder for ensemblet Ballets Russes, gav Stravinskij flere oppdrag, således ballettene Ildfuglen (1910), Petrusjka (1911) og Vårofferet (1913), som alle er basert på emner fra russisk sagnverden. Med utgangspunkt i den nasjonal-russiske tradisjonen viste Stravinskij her en ny djervhet i klang og rytmikk som ble opplevd som revolusjonerende. Ragtime for 11 instrumenter (1918) er et tidlig eksempel på Stravinskijs interesse for jazz.

I produksjonen etter ca. 1920 er det vanskelig å skille ut klare stilperioder, men man ser neoklassiske trekk, bl.a. i balletten Pulcinella (basert på Pergolesi, 1920), klaversonaten (1924), Dumbarton-Oaks-konserten (1938) og operaen The Rake's Progress (1951). Andre komposisjoner står mer som individuelle foreteelser og lar seg ikke så lett tilordne en bestemt stilretning. Det gjelder f.eks. opera-oratoriet Oedipus Rex (1927), Salmesymfoni for kor og orkester (1930) og Messe for kor og 10 blåsere (1948). I 1950-årene begynte Stravinskij å orientere seg innen tolvtonestilen. Betydelige komposisjoner fra denne tiden er bl.a. Threni for soli, kor og orkester (1958), balletten Agon (1957) og Requiem Canticles (1966).

Stravinskij kan karakteriseres som en av den moderne musikks veivisere. Han hadde meget stor innflytelse på den generasjon komponister som gjorde seg gjeldende i tiden mellom den første og den annen verdenskrig. I motsetning til Schönberg etterstrebet han en fornyelse på tonalt grunnlag. Målet var å skape en ikke-romantisk, «saklig» musikk, der det håndverksmessige tillegges stor verdi. En innfallsport til forståelse av Stravinskijs musikkoppfatning gir selvbiografien Chroniques de ma vie (2 bd., 1935), Poétique musicale (1942, forelesninger ved Harvard-universitetet 1939–40, norsk overs. 1949) og Robert Crafts utgivelser av samtaler med Stravinskij m.m. (1959–69).

Feu d'artifice (Fyrverkeri) 1908
Ragtime for 11 instrumenter 1918
Symfonier for blåsere 1920
Konsert for klaver og blåseinstrumenter 1924
Capriccio for klaver og orkester 1929
Konsert for fiolin og orkester 1931
Konsert for kammerorkester (Dumbarton Oaks) 1938
Symfoni i C 1940
Cirkus Polka 1942
Four Norwegian Moods 1942
Scherzo à la russe 1944
Symfoni i tre satser 1945
Ebony Concerto 1945
Konsert for strykeorkester 1946
Movements for klaver og orkester 1959
L'oiseau de feu (Ildfuglen) 1910
Petrusjka 1911
Le sacre du printemps (Vårofferet ) 1913
Les noces 1917
L'histoire d'un soldat (Soldatens historie) 1918
Pulcinella 1920
Apollon musagète 1928
Le baiser de la fée (Feens kyss) 1928
Jeu de cartes (Kortspillet) 1936
Orpheus 1947
Agon 1957
Le rossignol (Nattergalen) 1914
Mavra 1922
Oedipus Rex, opera-oratorium 1927
The Rake's Progress 1951
Concertino for strykekvartett 1920
Oktett for blåsere 1923
Septett for 3 stykere, 3 blåsere og klaver 1953
Sonate 1924
Serenade i A 1925
Konsert for 2 klaverer 1935
Sonate for 2 klaverer 1944
Le roi des étoiles, kantate for mannskor og orkester 1912
Salmesymfoni 1930
Babel, kantate for resitasjon 1944
Messe for kor og 10 blåsere 1948
Cantata for sopran, tenor, damekor og 5 instrumenter (etter eng. tekster fra 1400- og 1500-tallet) 1952
In memoriam Dylan Thomas for tenor, strykekvartett og trombonekvartett 1954
Canticum sacrum ad honorem Sancti Marci nominis for tenor, baryton, kor og orkester 1955
Threni for soli, kor og orkester 1958

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.