Strømmetjenester, tjenester som overfører lyd, bilder og video digitalt over Internett. Gjennom strømmetjenestene blir digitalt innhold tilgjengelig for brukeren uten at det må lastes ned, og store arkiver med musikk, film, bilder og tekst kan oppleves på nettbrett, mobil, datamaskin og andre enheter.

Strømmetjenester er internettapplikasjoner som gjør det mulig å overføre digitalt medieinnhold via enheter som tv, datamaskin eller smarttelefon. Å «strømme» noe, for eksempel film, bøker eller musikk, beskriver digitale overføringsprosesser som strømmer av data som brukeren kan oppleve via internettprogramvare.

Medieinnholdet som distribueres i strømmetjenester blir lagret som digitale filer i store datasentre bestående av sammenkoblede nettservere, også gjerne kalt en sky eller nettsky. Fra nettskyen hentes filene ut, og de er oftest kraftig komprimert for å bruke minst mulig internett-båndbredde. I overføringen leveres filene som små «pakker» med data som kan åpnes via tjenesten på både stasjonære og mobile medieenheter, inkludert PC og Mac, iPhone, Android og andre mobiloperativsystemer, samt airplayklienter som Squeezebox og Sonos.

Innholdet i en strømmetjeneste overføres til publikum via en tjenesteleverandør, for eksempel Spotify, Netflix eller Storytel. Leverandøren fungerer som vertskap for innholdet, og sørger for at det kan brukes via tjenesten når medieenheten er koblet til internett. Mange tjenester tilbyr også offline lagring av innhold. Det vil si at tjenesten lar abonnenten laste ned innhold til medieenheten så det kan spilles av uten internett-tilgang.

Strømmetjenester kan distribuere medieinnhold som direkte kringkasting (live streaming) eller on-demandOn-demand innebærer at brukeren selv styrer hvilket innhold som skal strømmes, når det skal skje og på hvilken plattform. 

Publikum betaler for tilgang til strømmetjenesten, framfor å kjøpe et produkt eller en permanent fil-lisens. Strømmetjenester tilbys ofte som abonnementsordninger der brukeren betaler en fast pris for tilgang over en begrenset periode, ofte en måned. Noen tjenester har tilpassede abonnementer, for eksempel studentavtaler, eller fleksible familieavtaler. Prisene kan også variere etter hvilket innhold man får, for eksempel variasjon i lydkvalitet eller størrelse på katalog. 

Såkalte freemium-tjenester tilbyr to versjoner av samme tjeneste. En gratis versjon (free) med begrenset tilgang brukes av en større gruppe, ofte mot reklameeksponering, mens en mindre brukergruppe betaler for en bedre eller mer komplett versjon (premium). Noen strømmetjenester er tilgjengelige via avtaler med andre medieleverandører, for eksempel telefon- eller kabel-TV-selskaper.

Digital teknologi utvikles fort, og dette utnytter tjenesteleverandørene ved å stadig komme med nye, konkurransedyktige versjoner. Noen typiske karaktertrekk for strømmetjenester som medium, er likevel standard.

Brukeren får tilgang til innholdet i tjenesten gjennom et brukergrensesnitt som forvalter ulike framgangsmåter for å finne, lagre og navigere i innholdet.

I et søkefelt kan brukerne selv skrive inn ord og søke fram innhold fra de store katalogene. Leverandørene presenterer ofte innhold i hensiktsmessige kategorier, for eksempel sortert etter sjanger, tilpasset brukskontekst, målgruppe og så videre. Nyheter, eksklusivt og populært innhold eller sponsede plasseringer betalt av innholdsleverandører som plateselskaper og filmdistributører, løftes også fram som det innholdet brukerne møter først i brukergrensesnittet.

Mange tjenester tilbyr muligheter til å kategorisere og lagre innhold etter egne preferanser, for eksempel i spillelister og ved hjelp av favorittmarkeringer.

Algoritmestyrte anbefalinger er en viktig del av tilbudet i strømmetjenester. Som andre internettjenester, kan leverandørene overvåke brukernes bevegelser, strømmemønstre og sosiale koblinger i tjenestene. Denne informasjonen analyseres ved hjelp av statistikk og dataprogrammerte formler, algoritmer. I utviklingen av bruksmuligheter, og i forsøket på å lage tilpassede brukergrensesnitt, er informasjon om brukerne viktig. Det gir tjenestene mulighet til å foreslå anbefalinger basert på hva og hvordan brukeren har strømmet tidligere.

Med den økte bruken av strømmetjenester følger både økonomiske og produksjonsmessige endringer i markedene. 

Strømmetjenesteøkonomien er blitt kalt en rettighetsøkonomi der fokuset på åndsverk- og kopieringsrettigheter forsterkes. I fraværet av fysiske salgsprodukter, som bøker, CD-er og DVD-er, telles antall strømmer i tjenesten som utgangspunkt for økonomisk avkastning. Innholdet distribueres gjennom abonnement og ikke eierskap. Dette gjør at pengene fordeles annerledes mellom aktørene i næringskjeden, inkludert blant annet publikum, utøvere, rettighetshavere, plateselskaper og tjenesteleverandører.

Strømmetjenester som distribusjonsmodell påvirker hvordan dagens medieinnhold konsumeres av publikum. Brukerne har mer innhold å velge mellom, og prinsippet om on-demand gjør at konsumet er mer brukerstyrt og individualisert enn før.  

Endrede brukervaner fører til innovasjon i mediebransjene med tanke på hvordan musikk, bøker og film produseres, lanseres, formateres og kurateres.

Musikkbransjen var først ute med å omfavne strømmetjenester som distribusjonsmodell. Etter flere år med økonomisk nedgang, blant annet på grunn av fildeling og piratvirksomhet, det vil si ulovlig kopiering og deling av musikkfiler, seilte musikkstrømmetjenester opp som et populært, lovlig alternativ. Norge har et av verdens mest etablerte musikkstrømmemarkeder med Spotify, Apple Music og Tidal som de mest brukte tjenestene.

Ikke alle er fornøyd med strømming som distribusjonsform for innspilt musikk, og særlig den økonomiske modellen og rettighetsproblematikk diskuteres. Likevel har strømmetjenester ført til økonomisk oppgang i både norske og internasjonale musikkmarkeder, og det er mer penger i omløp når det gjelder innspilt musikk i 2017 enn på mange år. Inntekter fra strømming overgår inntekter fra både digitalt og fysisk salg. 

De største musikkstrømmetjenestene har i 2017 omkring 40 millioner spor tilgjengelig. Katalogene har vokst mye fra de første tjenestene ble lansert. Rettigheter til både nyutgitt og tidligere utgitt musikk forhandles kontinuerlig av tjenesteleverandørene for å kunne tilby de beste katalogene. For publikum medfører musikkstrømmetjenester muligheter til å lytte til en større mengde musikk enn hva som tidligere har vært tilgjengelig for de fleste.

I mange strømmetjenester kan brukeren ha sosial kontakt med andre brukere, både ved å dele spillelister og vise fram hva man lytter til, samt ved å følge andre brukere og deres brukerkontoer. 

Medieenheten som brukes mest til strømming av musikk i Norge, er smarttelefonen. Dette betyr at musikklytting skjer i mange flere hverdagssituasjoner enn før. Musikkens rolle forsterkes som del av hverdagslivet, og supplerer opplevelser, stemninger, tankearbeid og fysisk aktivitet. Lytterne tester ut mer musikk i flere sjangere når man bruker strømmetjenester, og hører gjerne på låter løsrevet fra albumene det er lansert som del av. Å lage spillelister er en vanlig måte å organisere musikk på i selvbestemte kategorier i musikkstrømmetjenester.

Flere store aktører har spesialisert seg på strømming av film og serier, for eksempel HBO Nordic, Netflix, og Viaplay med fler. Disse skiller seg i hovedsak fra hverandre ut fra hvilket innhold de tilbyr til abonnentene. Det å ha eksklusive rettigheter til å distribuere filmer eller serier er blitt et viktig konkurransefortrinn. Noen leverandører eier også egne produksjoner som kun finnes via deres strømmetjeneste. Serien House of Cards fra 2013 var en stor publikumssuksess produsert av strømmetjenesten Netflix.

Allmennkringkastere som for eksempel NRK, TV2 og SVT tilbyr også digitale nettspillere der tv-innhold kan strømmes on-demand, ved siden av det lineære programskjemaet sendt på vanlig TV. I tillegg har tjenester som for eksempel YouTube og Vimeo en betydelig plass i det visuelle strømmemarkedet. De sistnevnte skiller seg ut ved at innholdsproduksjonen kommer fra brukerne. Ved å lage en konto kan hvem som helst laste opp filmer som alle kan se.

Strømming av film og serier er vanlig på datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner. Etter hvert har også de fleste moderne TV-er tilgang til internett, og TV-skjermen hjemme brukes i stor grad til å strømme bildeinnhold, film og serier.

Seriefråtsing, også kjent som binge watching, er blitt en populær måte å se film og TV via strømmetjenester. Fenomenet går ut på at seeren ser mange, eller kanskje alle, episodene i en serie fortløpende. Dette er mulig fordi hele serier ligger tilgjengelig i strømmetjenestene. Ofte lanseres også alle episodene i en hel serie eller ny sesong samtidig, og ikke suksessivt som i lineær distribusjon. 

Strømming av bøker betyr at abonnementer av en strømmetjeneste får tilgang til et stort antall bøker som kan leses eller lyttes til som lydbok på medieenheter som nettbrett, mobil eller datamaskin.

Bokmarkedet har foreløpig det minst etablerte strømmemarkedet i Norge, selv om e-bøker og lydbøker har vært lansert i diverse digitale formater over flere år, med mer eller mindre hell.

En distribusjonsmodell som minner om musikkstrømmetjenester, der store og små bokforlag samarbeider om tilgjengeliggjøring av bøker i strømmetjenester, øker til gjengjeld i popularitet. Egne tjenester rettet mot det norske og skandinaviske bokmarkedet, for eksempel Fabel og Storytel, konkurrerer i dag mot internasjonale aktører som har vært tidlig ute med bokstrømming, for eksempel Kindle og Amazon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.