Leonard Bernstein, amerikansk komponist, dirigent, pianist og formidler. Som dirigent var Bernstein en av de mest berømte i det 20. århundre, og flere av hans verker er blitt standardrepertoar.   

Bernstein var sønn av jødiske immigranter fra Ukraina. Han vokste opp i Lawrence, Massachusetts. Han studerte ved Harvard-universitetet i 1935–1939 med blant andre Walter Piston som lærer, og var to år ved Curtis Institute i Philadelphia med blant andre Fritz Reiner

Han var på sommerkurs med Boston Symfoniorkester i Tanglewood i 1940 og 1941, og ble der lagt merke til av dirigenten Sergej Koussevitzsky.

I 1943 ble Bernstein assistentdirigent ved New Yorkfilharmonien. Den offisielle debuten kom da han overtok for Bruno Walter på kort varsel i november 1943. Resultatet var et gjennombrudd som førte til at han gjestet flere amerikanske orkestre.

Bernstein var i 1945–1947 engasjert som sjefdirigent for New York City Symphony. Han gjorde sin europeiske debut med Tsjekkisk Filharmonisk Orkester i 1946. I 1947 innledet han et livslangt engasjement i Israels musikkliv med konserter i Tel Aviv

Bernstein ble snart ansett som en av de mest talentfulle amerikanske dirigentene. I 1949 ledet han uroppførelsen av Turangalîla Symphonie av Olivier Messiaen, et bestillingsverk til Boston Symfoniorkester. Med New Yorkfilharmonien uroppførte han i 1951 symfoni nr. 2 (fra 1902) av Charles Ives

I 1953 ble han den første amerikaner som dirigerte på La Scala-operaen i Milano; verket var Medea av Luigi Cherubini med Maria Callas i tittelrollen. 

I 1958 overtok Bernstein stillingen som sjefdirigent for New Yorkfilharmonien etter vennen og mentoren Dimitri Mitropoulos. Han hadde stillingen til 1969, ble ved sin avgang æresdirigent og beholdt et nært forhold til dette orkesteret til sin død.

Ved hundreårsjubileet for Gustav Mahlers fødsel i 1960 organiserte Bernstein og New Yorkfilharmonien en festival. Suksessen førte til bemerkede plateinnspillinger, og var begynnelsen på en Mahler-bølge som forplantet seg til symfoniorkestre verden over.

Bernstein var en forkjemper for Carl Nielsen og Jean Sibelius. Han nedla et stort arbeid for USA’s egne komponister, som Charles Ives, George GershwinAaron Copland, Roy Harris og William Schuman.

Bernstein debuterte på Metropolitanoperaen i 1964 med Giuseppe Verdis Falstaff, en oppsetning som også var Franco Zeffirellis første regioppgave her. I 1972 dirigerte han Carmen av Georges Bizet med Marilyn Horne i Göran Genteles oppsetning. 

Bernstein gjestet ved flere ledende orkestre utenfor USA, blant andre London SymfoniorkesterBayerischer Rundfunkorkesteret i München og Israel Filharmoniske Orkester.

Men det var først og fremst Wienerfilharmonien som ble hans europeiske orkester, særlig fra slutten av 1960-årene. I Wien dirigerte han ofte verker fra det klassiske tysk-østerrikske repertoaret. Også her innførte han Gustav Mahlers symfonier. 

Samarbeidet resulterte i et stort antall plateinnspillinger for selskapet Deutsche Grammophon. 

Bernsteins første publiserte verk er en klarinettsonate skrevet i 1941. Den ble fulgt av sangsyklusen I Hate Music (1943).

Hans første større verk er Jeremiah Symphony (1943), en klagesang for mezzosopran og orkester med bibeltekst på hebraisk. I The Age of Anxiety (1949) benytter han W. H. Audens episke dikt med samme tittel. Kaddish (1961–1963) har navn etter den jødiske bønnen for de døde, og viser til holocaust. Verkene er eklektiske med påvirkning fra jazz, populærmusikk, jødisk musikktradisjon og klassisk musikk. 

Bernstein ble først og fremst kjent for sine verker for scenen. Musikken til balletten Fancy Free (1944), om tre sjømenn på landlov og med koreografi av Jerome Robbins, ble omarbeidet til musikalen On the Town samme år (filmatisert 1949). Operaen Trouble in Tahiti (1952) er en satire over amerikansk forstadsliv og forbrukerkapitalisme. Den komiske operetten Candide (1956) er en modernisert versjon av Voltaires roman. 

Med musikalen West Side Story (1957; filmatisert 1961), som er historien om Romeo og Julie henlagt til gjengmiljøer i New York, skapte Bernstein en verdenssuksess. Her er elementer fra jazz og latinamerikansk musikk bestanddeler i en raffinert og underholdende stil.

Blant øvrige verker kan nevnes Chichester Psalms for kontratenor, kor og orkester (1965) og Mass, et bestillingsverk til innvielsen av John F. Kennedy Center for the Performing Arts i Washington, D. C., i 1971.

Bernstein var en engasjert formidler. I 1954–1958 holdt han forelesninger på CBS Fjernsyn under tittelen Omnibus. I 1958–1972 ledet han, også for CBS, hele 53 fjernsynsprogrammer under tittelen Young People’s Concert. Disse gikk verden over og ble også vist på NRK.

Etter å ha blitt utnevnt til professor ved Harvard-universitetet holdt Bernstein 1973–1976 seks musikkforelesninger for fjernsyn. Tittelen var hentet fra et verk av Charles Ives: The Unanswered Question.  

Av bøker har Bernstein blant annet utgitt The Joy of Music (1959) og Leonard Bernstein’s Young People's Concerts for Reading and Listening (1962). 

Bernstein hadde flere elever som senere ble kjente dirigenter, blant dem Herbert BlomstedtClaudio Abbado og Seiji Ozawa

  • Burton, Humphrey: Leonard Bernstein, 1994, isbn 0-385-42345-4, Finn boken
  • Myers, Paul: Leonard Bernstein, 1998, isbn 0-7148-3701-6, Finn boken
  • Peyser, Joan: Bernstein : a biography, [rev. & updated ed.], 1998, isbn 0-8230-8259-8, Finn boken
  • Secrest, Meryle: Leonard Bernstein : a life, 1994, isbn 0-7475-3191-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.