Leonard Bernstein

Faktaboks

Leonard Bernstein

Louis Bernstein

uttale:
bˈə:nsti:n
født:
25. august 1918, Lawrence, Massachusetts, USA
død:
14. oktober 1990, New York, USA
Leonard Bernstein var en av de mest berømte dirigentene og komponistene i det 20. århundret
Av /SCANPIX/AP Photo.

Leonard Bernstein ved klaveret. Foto antakelig fra 1950-årene

Av /NTB Scanpix ※.

Leonard Bernstein var en amerikansk komponist, dirigent, pianist og formidler. Som dirigent var Bernstein en av de mest berømte i det 20. århundret, og flere av hans verker er blitt standardrepertoar.

Bakgrunn og utdannelse

Bernstein var sønn av jødiske immigranter fra Ukraina. Han vokste opp i Lawrence i Massachusetts. Han studerte ved Harvard-universitetet i 1935–1939 med blant andre Walter Piston som lærer, og var to år ved Curtis Institute i Philadelphia med blant andre Fritz Reiner.

Han var på sommerkurs med Boston Symfoniorkester i Tanglewood i 1940 og 1941 og ble der lagt merke til av dirigenten Sergej Koussevitzsky.

Dirigent

I 1943 ble Bernstein assistentdirigent ved New York-filharmonien. Den offisielle debuten kom da han overtok for Bruno Walter på kort varsel i november 1943. Resultatet var et gjennombrudd som førte til at han gjestet flere amerikanske orkestre.

Bernstein var i 1945–1947 engasjert som sjefdirigent for New York City Symphony. Han gjorde sin europeiske debut med Tsjekkisk Filharmonisk Orkester i 1946. I 1947 innledet han et varig engasjement på vegne av Israel Filharmoniske Orkester i Tel Aviv. Samarbeidet varte helt til Bernsteins død og innbefattet også plateinnspillinger.

Bernstein ble snart ansett som en av de mest talentfulle amerikanske dirigentene. I 1949 ledet han uroppførelsen av Turangalîla Symphonie av Olivier Messiaen, et bestillingsverk til Boston Symfoniorkester. Med New York-filharmonien uroppførte han i 1951 symfoni nr. 2 av Charles Ives, et verk som var komponert i 1902.

I 1953 ble han den første amerikaneren som dirigerte på La Scala-operaen i Milano; verket var Medea av Luigi Cherubini med Maria Callas i tittelrollen.

New York

I 1958 overtok Bernstein stillingen som sjefdirigent for New York-filharmonien etter vennen og mentoren Dimitri Mitropoulos. Han hadde stillingen til 1969, ble ved sin avgang æresdirigent og beholdt et nært forhold til dette orkesteret til sin død.

Ved hundreårsjubileet for Gustav Mahlers fødsel i 1960 organiserte Bernstein og New York-filharmonien en festival. Suksessen førte til bemerkede plateinnspillinger og var begynnelsen på en Mahler-bølge som forplantet seg til symfoniorkestre verden over.

Bernstein var en forkjemper for Carl Nielsen og Jean Sibelius. Han nedla et stort arbeid for USAs egne komponister, som Charles Ives, George Gershwin, Aaron Copland, Roy Harris og William Schuman.

Bernstein debuterte på Metropolitan-operaen i 1964 med Giuseppe Verdis Falstaff, en oppsetning som også var Franco Zeffirellis første regioppgave her. I 1972 dirigerte han Carmen av Georges Bizet med Marilyn Horne i Göran Genteles oppsetning.

Europa

Bernstein gjestet ved flere ledende orkestre utenfor USA, blant andre London Symfoniorkester og Bayerischer Rundfunk-orkesteret i München.

Men det var først og fremst Wienerfilharmonien som ble hans europeiske orkester. I Wien dirigerte han ofte verker fra det klassiske tysk-østerrikske repertoaret. Også her innførte han Mahlers symfonier. Samarbeidet resulterte i et stort antall plateinnspillinger for selskapet Deutsche Grammophon.

Komponist

Bernsteins første publiserte verk er en klarinettsonate skrevet i 1941. Den ble fulgt av I Hate Music (1943), en syklus med fem barnesanger til egne tekster.

Hans første større verk er Jeremiah Symphony (1943), en klagesang for mezzosopran og orkester med bibeltekst på hebraisk. I sin andre symfoni, The Age of Anxiety (1949) for klaver og orkester, er han inspirert av Wystan Hugh Audens episke dikt med samme tittel. Den 3. symfonien, Kaddish (1961–1963, revidert 1977) for sopran, forteller, kor og orkester, har navn etter den jødiske bønnen for de døde og er tilegnet John F. Kennedy. Verkene er eklektiske med påvirkning fra jazz, populærmusikk, jødisk musikktradisjon og klassisk musikk.

Bernstein ble først og fremst kjent for sine verker for scenen. Musikken til balletten Fancy Free (1944), om tre sjømenn på landlov og med koreografi av Jerome Robbins, ble omarbeidet til musikalen On the Town samme år (filmatisert 1949). Operaen Trouble in Tahiti (1952) er en satire over amerikansk forstadsliv og forbrukerkapitalisme. Den komiske operetten Candide (1956) er en modernisert versjon av Voltaires roman.

Med musikalen West Side Story (1957, filmatisert 1961), som er historien om Romeo og Julie henlagt til gjengmiljøer i New York, skapte Bernstein en verdenssuksess. Her er elementer fra jazz og latinamerikansk musikk bestanddeler i en raffinert og underholdende stil.

Blant øvrige verker kan nevnes Chichester Psalms for kontratenor, kor og orkester (1965) og Mass, et bestillingsverk til innvielsen av John F. Kennedy Center for the Performing Arts i Washington D.C. i 1971.

Formidler

Bernstein var en engasjert formidler. I 1954–1958 holdt han forelesninger på CBS Fjernsyn under tittelen Omnibus. I 1958–1972 ledet han, også for CBS, hele 53 fjernsynsprogrammer under tittelen Young People’s Concert. Disse gikk verden over og ble også vist på NRK.

Etter å ha blitt utnevnt til professor ved Harvard-universitetet holdt Bernstein 1973–1976 seks musikkforelesninger for fjernsyn. Tittelen var hentet fra et verk av Charles Ives: The Unanswered Question.

Av bøker har Bernstein blant annet utgitt The Joy of Music (1959) og Leonard Bernstein’s Young People's Concerts for Reading and Listening (1962).

Bernstein hadde flere elever som senere ble kjente dirigenter, blant dem Herbert Blomstedt, Claudio Abbado og Seiji Ozawa.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Burton, Humphrey: Leonard Bernstein, 1994, isbn 0-385-42345-4, Finn boken
  • Myers, Paul: Leonard Bernstein, 1998, isbn 0-7148-3701-6, Finn boken
  • Peyser, Joan: Bernstein : a biography, [rev. & updated ed.], 1998, isbn 0-8230-8259-8, Finn boken
  • Secrest, Meryle: Leonard Bernstein : a life, 1994, isbn 0-7475-3191-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg